| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om sekvensen Lux illuxit letabunda, som ble skrevet av Nidaros erkebispedømme for messen til Olav den hellige på 1180-tallet. I oppgaven har jeg forsøkt å belyse sekvensen, og kirken som skrev den, gjennom en bred historisk og teologisk undersøkelse.
Innledningskapitlet gir en innføring i konteksten på 1100-tallet, Olavskulten, sekvensgenren, komposisjonen av Lux illuxit og dens overleverings-/forskningshistorie. Til slutt presenteres en overordnet metode for tolkningen av sekvensen som jeg kaller for "spiritualitetshistorisk." Den er lite anvendt i norsk middelalderforskning, og går ut på å integrere den historiske og dogmatiske dimensjon når man tolker middelalderkilder av "spirituell" art, som liturgiske, hagiografiske og oppbyggelige tekster. En slik helhetlig tolkningsmodell er dermed et fruktbart utgangspunkt i møte med kirkelige tekster som Lux illuxit. Jeg argumenterer også for at vi kan karakterisere spiritualiteten i sekvensen som "reformistisk," basert på den bredere reformbevegelsen som gjorde seg i gjeldende i Nidaros på den tiden, og på teksten selv.
Det første kapitlet i oppgaven presenterer først en fullstendig tekstkritisk utgave av sekvensen for første gang, basert på alle kjente tilgjengelige kilder. Her finnes også kommentarer til sekvensens kilder, verseform, melodi og datering. Jeg argumenterer i dette kapitlet for at sekvensen er et produkt av forbindelsen mellom Nidaros-miljøet og St. Victor-klosteret i Paris. Det andre kapitlet gir en bredt anlagt historisk og teologisk kontekst basert på denne forbindelsen, og fungerer som en lesenøkkel for tolkningen i tredje kapittel. I kapittel 3 analyserer jeg sekvensen vers for vers, og trekker inn ulike teologiske og historiske momenter underveis.
Mitt hovedfunn er at sekvensen Lux illuxit presenterer et bilde av Olav den hellige som en monastisk eller augustinsk helgen, i tråd med datidens reformkirkelige idealer. Dette bildet finner vi også i sekvensens tekstlige utgangspunkt, hagiografien Passio Olavi, men blir enda tydeligere i Lux illuxit. I sekvensen fremstilles for eksempel Olavs martyrium ikke som et blodig slag, men som en kontemplativ forening med Kristus. Det nye Olavsbildet i Lux illuxit letabunda gir god mening i lys av forbindelsen til St. Victor-klosteret, og i lys av erkebiskop Eystein Erlendssons ønske om å fremheve gode modeller for geistligheten i Nidaros erkebispedømme på slutten av 1100-tallet. Som jeg argumenterer for i denne oppgaven, har han gjort nettopp dette ved å i Lux illuxit omtolke Olav den hellige til en augustinsk helgenskikkelse. | nb_NO |
