Den gode samtalen: en kvalitativ studie om hva som legger til rette for og skaper en hjelpende samtale i sjelesorgsrommet

Abstract

I sjelesorgsrommet er det et ønske om at konfidenten skal føle seg sett og møtt. Videre ønsker man at sjelesorgsamtalen skal ha en eller annen form av hjelpende karakter for konfidenten. I denne avhandlingen er det undersøkt hva som kan bidra til å gjøre sjelesorgssamtalen til en hjelpende samtale. Problemstillingen for oppgaven er «Hva legger til rette for og skaper den hjelpende samtale». Det er gjort en kvalitativ studie hvor fire sjelesørger med lang sjelesorgserfaring er intervjuet. Teorien som er anvendt er hentet fra tre ulike teoretikere. To sjelesorgsteoretikere, Tor Johan S. Grevbo og Berit Okkenhaug. Fra Grevbo er det hovedsakelig den viatoriske sjelesorgsmodellen som er anvendt, mens fra Okkenhaug er perspektiv fra trinitarisk sjelesorg, samt to ulike tilnærminger å utøve sjelesorg: «hyrden» og «den sårede hjelper». Til slutt er også Helge Svare sin teori om samtale anvendt da det gir innblikk i samtaleteknikk fra et bredere perspektiv. Avhandlingen viser flere perspektiv på hva som kan legge til rette for og skape den hjelpende samtale. Virkemiddel som stillhet, lytte mellom linjene og ritualer kan være viktige bidrag. Sjelesørger er tjent med å beherske ulike sjelesorgsroller i møte med konfidenten, og selv om sjelesorgen er en del av en kristen praksis er det viktig å være var for at konfidentene kan ha svært ulik opplevelse og erfaring av gudstroen.