Fornyelsen av religionsfaget: en kvalitativ studie av spenningene i utarbeidelsen av kjerneelementene for religionsfaget

Abstract

Hvordan kommer religions- og livssynsfaget til å se ut i fremtiden? En gruppe fagfolk har fått i oppdrag å fastsette kjerneelementer i faget, det vil si det som anses som det mest sentrale innholdet. Disse kjerneelementene skal igjen være utgangspunktet for arbeidet med nye læreplaner. I tillegg til faggruppen har ulike fagmiljøer og enkeltpersoner fått komme med innspill underveis. Resultatet av dette arbeidet vil prege religionsopplæringen for den kommende generasjon. Gjennom intervjuer med fem sentrale skikkelser i arbeidet med fagfornyelsen og fra tidligere arbeid med læreplaner, undersøker vi noen viktige tendenser og utfordringer i utviklingen av faget. Vi har stilt følgende problemstilling: hvilke spenninger er fremtredende i fornyelsen av religionsfaget? Problemstillingen blir operasjonalisert gjennom to forskningsspørsmål. Disse er: hvilke religionsdidaktiske tendenser utspiller seg i fornyelsen av religionsfaget, og hva er bakgrunnen for disse? Og hvilke utfordringer er forbundet med implementeringen av det tverrfaglige temaet demokratisk medborgerskap? Det empiriske materialet drøftes gjennom Kosellecks teori om historieforståelse. I tråd med Kosellecks påstand om at historieforståelse i seg selv er historisk undersøkes det hvorvidt informantenes ønsker for faget kan sies å være tidstypiske. Informantenes utsagn knyttes også opp mot ulike religionsdidaktiske perspektiver. Begrepsforståelsen av demokratisk medborgerskap som fremtrer hos informantene drøftes i lys av liberalistisk og kommunitaristisk tilnærming til demokrati. I tillegg vises hvordan fire fortolkningsdimensjoner av demokrati er retningsgivende for informantens forståelse av begrepet. Gjennom semi-strukturerte intervjuer har vi innhentet empirisk materiale som har resultert i tre hovedfunn. Gjennom funnene har vi identifisert tre spenninger som utspiller seg i fornyelsen av religionsfaget. Den første spenningen kommer til uttrykk i informantenes ønsker for faget, der ulike tilnærminger (systematisk eller tematisk) og fagdisipliner (religionspedagogikk eller religionsvitenskap) gjør seg gjeldende. Den andre spenningen utspiller seg mellom to historieforståelser. På den ene siden er den religionsvitenskapelige fagdisiplinen tidstypisk i måten den nedprioriterer tradisjon på i møte med en kompleks fremtid. På den andre siden vektlegger den religionspedagogiske fagdisiplinen viktigheten av å videreføre tradisjon for å orientere seg i fremtiden. Den tredje spenningen fremtrer mellom informantene når det gjelder vektleggingen av det innholdsmessige i begrepet demokratisk medborgerskap.