«Bare den kirke som overleverer, kan overleve»: en undersøkelse av objekter og kulturelle redskaper i en ungdomsklubb og et konfirmantarbeid i regi av Den norske kirke.

Abstract

Dette er en kvalitativ forskning som prøver å svare på problemstillingen: «Hva er objektet i et kontinuerlig og et tidsavgrenset tiltak, og hva er forholdene mellom dem?» For å besvare problemstillingen tar avhandlingen utgangspunkt i et konfirmantarbeid og en ungdomsklubb, og etterlyser objektene i dem. Datamaterialet samles inn ved bruk av metodene intervju og deltagende observasjon. I denne sammenhengen er det de ansatte i tiltakene som intervjues. Det vil si at objektene som kartlegges kan være ulike fra ungdommene som deltar i tiltakene. For å analysere datamaterialet brukes aktivitetsteorien. Teorien vil bidra til å få et helhetlig inntrykk av aktivitetene. Problemstillingen har i tillegg et underspørsmål som har funksjonen til å presisere hva som søkes. Underspørsmålet spør etter hvilke kulturelle redskaper som brukes for å fremme objektene. De ulike objektene og kulturelle redskapene som kartlegges vil bli drøftet. Ut fra drøftingen kommer det tydelig frem at objektene overlapper hverandre, og at de kulturelle redskapene brukes og oppfattes på ulike måter i hvert tiltak. I tillegg blir objektene drøftet opp mot den underliggende forventningen om at tidsavgrensede tiltak vil nå de mange, mens kontinuerlige bare kan nå de få. Samt en forventning om at det er dybde i det kontinuerlige og ikke i det tidsavgrensede. Gjennom drøftingen ser man tendenser til at bredde og dybde ikke kan skilles fra hverandre, men at de har en gjensidig avhengighet for å virkeliggjøre trosopplæringens målsettinger.