Aktive konfirmanter : en analyse av læringsmuligheter ved praktiseringen av diakoni med konfirmanter

Abstract

Masteravhandlingens problemstilling hvordan diakonal praksis kan fremme kunnskap om den kristne tro for konfirmanter. For å kunne svare på dette har jeg valgt å sette det inn i en sosiokulturell kontekst og brukt teorier som situert læring, læring i et praksisfellesskap, aktivitetsteori og egenskaper ved mediert handling for å analysere Nasjonal plan for trosopplæring og Nasjonal plan for diakoni. Gjennom denne oppgaven har jeg sett på tre aspekter ved læring, nemlig tilegnelse, deltagelse og kunnskaping. Dette er de samme hovedaspektene trosopplæringen skal inneholde: Kirkens tro og tradisjon, kristen tro i praksis og livstolkning og livsmestring. Jeg har vist gjennom analysen at det ligger et potensiale i diakonal praksis til å kunne linke alle disse aspektene sammen gjennom en konfirmanttime, gitt at man har en samtale både i forkant og i etterkant av praksisen. Jeg vil konkludere med at vi er avhengig av noen momenter for at man skal kunne si at diakonal praksis kan fremme kunnskap om den kristne tro for konfirmanter: For det først må diakonal praksis må knyttes opp til teologi, slik at konfirmantene ser sammenhengen mellom handling og teori. For det andre må praksisstedet må være nøye planlagt, slik at vi vet hva konfirmantene møter. For det tredje må man ha samtaler med konfirmantene i etterkant, slik at de sammen kan reflektere over de erfaringene de har fått og gjennom denne samtalen oppstår ny kunnskap.