| dc.description.abstract | I denne oppgaven analyserer jeg to ledertreningsopplegg for ungdom etter konfirmasjonsalderen. Disse er MILK fra Norges KFUK-KFUM, et 1-årig kurs for ungdomsledere, og Ledarutbildning för Unga ledare i Svenska kyrkan, et 3-årig kurs for konfirmantledere. Begge disse brukes i menighetsarbeid i Norge og Sverige.
Oppgavens problemstilling er hvordan disse ledertreningsoppleggene skriver fram et lærende fellesskap, og hvordan disse kan være gode læringsarenaer uansett hvilken bakgrunn den enkelte har. Metoden som er brukt i oppgaven er dokumentanalyse.
Utgangspunktet for oppgaven er teorien om læring som deltakelse i et praksisfellesskap. Analysen er gjort på bakgrunn av det som Etienne Wenger mener er tre dimensjoner som må være til stede i et praksisfellesskap, nemlig gjensidig engasjement, felles virksomhet og felles repertoar. I analysen har jeg sett på det enkelte ledertreningsopplegg og sett på hvordan disse vil kunne fungere som et lærende fellesskap. Jeg har gått gjennom begge ledertreningsoppleggene, og plassert både likheter og forskjeller inn i disse tre dimensjonene.
Hovedforskjellen på de to oppleggene er at MILK er 1-årig, mens Ledarutbildningen er 3-årig. Dette gir selvsagt ulik mulighet for at det kan bli et praksisfellesskap. MILK er et opplegg som er tenkt å være lite ressurskrevende, noe som viser seg ved at det er så detaljert at det er liten mulighet til endringer om det skulle være behov for det. Dette er også utfordrende i spørsmålet om det kan bli et praksisfellesskap. Ledarutbildningen regner deltakerne som fullverdige medlemmer i fellesskapet fra første stund, og gis mulighet til å bli del i praksisfellesskapet. | nb_NO |
