Merket for livet – merket for evigheten? Kirkelige medarbeideres tatoveringer og hvordan de påvirkes av dem

Abstract

I «Merket for livet – merket for evigheten? Kirkelige medarbeideres tatoveringer og hvordan de påvirkes av dem» har jeg gjort et kvalitativt forskningsarbeid ut fra problemstillingen «Hvilke symboler og motiver tatoverer kirkelige medarbeidere seg med? I hvilken grad fungerer tatoveringene som indre og ytre identitetsmarkører? Og hvordan påvirker de arbeidshverdagen?» Jeg intervjuet seks informanter, tre kvinner og tre menn, med minst én religiøs tatovering. Det var fire prester, en ungdomsarbeider og en lærer ved en kristen folkehøgskole, og de var såkalte Millennials (født etter 1980). De fortalte hva de hadde tatovert hvor og hvorfor. De reflekterte også over hvordan deres tatoveringer var knyttet til deres indre og ytre identitet, og hvorvidt deres arbeid i kirken og kristne organisasjoner ble påvirket av dette. Funnene ble kodet og analysert i lys av identitetsteori fra bl.a. Mead og Giddens, samt ved bruk av DeMello sitt begrep «tatoveringsnarrativer». Som et bakteppe for analysen ble det også presentert en historisk oversikt over tatoveringer generelt, og om kristnes forhold til dem spesielt. Jeg fant at de kirkelige medarbeiderne tatoverte seg med religiøse symboler, i tillegg til symboler knyttet til ulike grupper (for eksempel pønk-miljøet), minnesmerker (dødsdato), interesser (G-nøkler og bandlogoer), estetikk (bare til pynt), m.f. Felles for nesten alle tatoveringene var det en historie eller et tatoveringsnarrativ knyttet til det. Det vil si at du kunne sjeldent få en fullstendig forståelse av en tatovering bare ved å se den, slik man kunne for eksempel med sjømannstatoveringer i det 19. århundre (hvor symboler hadde bestemte betydninger). I disse fortellingene ligger det også en deler av personlige identitetsfortellinger (Giddens) som tatoveringen bli de synlige uttrykkene for. Jeg fant også at de kirkelige medarbeiderne jeg snakket med, i svært liten grad hadde møtt på negative konsekvenser i forbindelse med jobb, på grunn av deres tatoveringer. Tvert imot fungerte de for flere som «icebreakers» og noen brukte dem aktivt i forkynnelse og formidling. Ikke minst var deres religiøse tatoveringer med på å støtte, utfordre og minne dem på deres tro.

In “Marked for life – marked for eternity? The tattoos of Church employees and how they’re affected by them” I’ve done qualitative research based on the research question “Which symbols and motifs do church employees get as tattoos? To what extent do the tattoos work as internal and external identity markers? And how do they affect their work situation?” I interviewed six informants, three women and three men, each with at least one religious tattoo. There were four priests (within the Church of Norway), one youth pastor and one teacher at a Christian college (who was also a lay preacher), all were so called Millennials (born after 1980). They were asked what they had tattooed and why. They also reflected on how their tattoos were connected to their inner and outer identity, and how their work in the church and other Christian organizations had been affected by these. The findings were coded and analyzed in light of identity theory from Mead and Giddens (to name a few), in addition to what DeMello terms “tattoo narratives”. As context for the analysis a historic overview of tattoos in general, and specifically how Christians have related to them, was presented. I found that the church employees were tattooed with religious symbols, in addition to symbols connected to certain groups (e.g. the punk sub culture), memorial marks (death date), interests (treble clef and band logos), esthetics (just for decoration), etc. What almost all the tattoos had in common was that there was a story, or a tattoo narrative linked to them. I.e. one could seldom get a complete understanding of a tattoo just by looking at it, like you could with sailor tattoos in the 19th century (where symbols had specific meanings). In these stories were also part of personal identity narratives (cf. Giddens “narrative of self), that the tattoos became visible signs of. I also found that the church employees that I interviewed almost never encountered negative consequences at work due to their tattoos. On the contrary for several they worked as “ice breakers” and some used them in preaching and teaching. Last but not least their religious tattoos helped support, challenge and remind them of their faith.