“Man´s predicament is estrangement, but his estrangement is sin”. En kritisk analyse av syndsbegrepet hos Paul Tillich i lys av tradisjonell luthersk lære om synden

Abstract

I denne avhandlingen spør jeg: Hvordan forstår Tillich synd som fremmedgjøring, og hvordan kan dette vurderes i lys av tradisjonell luthersk lære om synden? Jeg drøfter Paul Tilichs lære om fremmedgjøring i lys av tradisjonell luthersk lære om synden ved å peke på menneskesyn, gudsrelasjon, språk, lov og evangelium, menneskets forhold til det kollektive og aktualitet i dag. Dette gjør jeg ved å gjøre et litteraturstudium og beskrive det som Paul Tillich uttrykker om syndsbegrepet. Den tradisjonelle lutherske lære om synden innholdsbestemmer jeg ut fra Bengts Hägglunds dogmehistoriske fremstilling i De homine. Tillich bruker et annet vokabular, men i teologisk substans synes han å ligge tett opp til Luther. Samtidig gjør han noen grep som en konsekvens av at mennesket beskrives som fremmedgjort. På denne måten nyanserer, forklare og utdyper han diskusjonen om hva syndsbekjennelsen er, og hvilken betydning det har å snakke om synd på en måte som er relevant og forståelig for det moderne mennesket. Skal den lutherske læren om synd være meningsfullt, er det avgjørende at denne lære er både relevant og forståelig for livene våre. Jeg undersøker om det er mulig å fastholde det lutherske syndsbegrepet samtidig som vi refortolker det. Tillich prøver å fastholde den lutherske lære om synden gjennom å revitalisere og nytolke begrepet med perspektiver hentet fra eksistensialismen. For Tillich befinner mennesket seg i en tilstand av fremmedgjøring fra Gud, verden og seg selv. Men han fastholder likevel begrepet synd for å karakterisere denne fremmedgjøring, nettopp fordi det innebærer å vende seg bort fra Gud. Slik er fremmedgjøring synd.