«Bare den som vandrer, finner nye veier» : Hvordan mennesker i vår kultur ser på pilegrimsvandring som et hjelpemiddel i identitetsdannelsen

Abstract

I hele Europa registrerer man en økt tilstrømning av vandrere på pilegrimsleder og hellig-steder. Det foreligger en rekke ulike motiver for at folk legger ut på vandring. For å forstå både fenomenet og den økte oppslutningen undersøkes det først om det er noe ved vår kultur-situasjon som kan gi oss svar. Det er nærliggende å tro at pilegrimsvandring har kvaliteter som kan være identitetsskapende. Derfor sees det nærmere på vilkårene for identitetsdannelse i en stadig mere uoversiktlig og kompleks hverdag. Denne avhandlingens hovedproblem-stilling lyder: Hva er grunnen til at mennesker i vår kultur ser på pilegrimsvandring som et hjelpemiddel/redskap i identitetsdannelsen? Avhandlingen bygger på empiri og teori fra en rekke ulike studier. Den baserer seg på lesning, analysering og tolkning av andres arbeider. Perspektiver, analyser og tolkninger er uunngåelig preget av egne erfaringer og preferanser. En bevissthet om dette og en kritisk tilnærming til egne analyser, er viktig for kvaliteten på arbeidet. Mennesker i dag er gitt helt andre betingelser for identitetsdannelse enn tidligere generasjoner. En rekke sider ved kulturen gjør det krevende å etablere en stabil og trygg identitet. Livet på en pilegrimsvei representerer en annen hverdag og et enklere liv. Det ytre presset og stresset som kjennetegner forbrukersamfunnet er på mange måter fraværende. Kravet til selvrealisering og ytre anerkjennelse er langt lavere. Når presset på individet reduseres, bidrar dette til at det blir enklere å finne ut hvem man er. En vandring åpner også opp for nye møter og felleskap som kan hjelpe en til å rette fokus mot noe større enn seg selv. De kvalitetene og verdiene som en pilegrimsvandring representerer, kan derfor bidra til at den kan være et hjelpemiddel eller redskap i identitetsdannelsen.