Et fullkomment menneske? Tvetydighet og hellighet i F. M. Dostojevskijs roman Idioten.

Abstract

I denne oppgaven skal jeg argumentere for at fyrsten både kan sees som et eksemplarisk uttrykk for russiske hellighetsidealer, og som en mislykket helgenskikkelse - fordi et hovedtrekk ved forfatterens beskrivelse av romanens protagonist er en bevisst tvetydighet som forsøker så langt som mulig å la leseren selv avgjøre hvordan de vil vurdere fyrsten. Gjennom ateistens briller som en svak og kraftløs skikkelse, eller gjennom troens blikk som beviset på den ytterste selvutgivende kjærligheten. Det vil fremgå av min analyse at Idioten ikke stiller spørsmålet: Hva ville skjedd om Jesus Kristus fra Nasaret kom med toget til Russland? Min tolkning er at Idioten verken propaganderer for en ”høy” eller ”lav” kristologi, men beskriver en mann som inkarnerer ideen om den ”kristelige ydmykheten” farget av russisk-ortodokse hellighetsidealer. Argumentet vil føres i to steg. Først vil jeg ved en gjennomgang av de russisk-ortodokse hellighetsidealer som romanen alluderer til, vise at tvetydighet er et grunnleggende kjennetegn på de hellige i denne tradisjonen. Deretter vil jeg gjøre en analyse av hele romanen og vise hvordan teksten bruker både teologiske motiver og litterære teknikker for å demonstrere at den selvutgivende kjærligheten ”er en dårskap for dem som går fortapt, men en Guds kraft for oss som blir frelst til sin mest provoserende og ytterste konsekvens. Tilslutt skal jeg gjøre en vurdering av de hellighetsidealene som fremkommer av teksten, og ta stilling til om Dostojevskij i fyrst Myshkin maktet å fremstille et fullkomment menneske. Problemstillingen for oppgaven er delt i to. Det første spørsmålet jeg vil svare på er: Hvordan bør Idioten leses, og hva slags teologi og hellighetsidealer kommer til uttrykk gjennom Myshkin-karakteren? Det andre spørsmålet er: Er disse hellighetsidealene uttrykk for sann kristen hellighet?