Hva kan barnetegninger lagt på Slottsplassen i anledning kong Olav V´s bortgang 17. januar 1991 fortelle om vår nasjonale identitet?

Abstract

Ved kong Olav V´s bortgang 17. januar 1991 startet det norske folk en ny tradisjon i landet. På Slottsplassen ble det lagt blomster og lys ble tent, og i dagene som fulgte var det mange som la ned en siste hilsen med tegninger og brev til minne om kongen. Det viste at det var en hendelse som berørte nasjonen Norge. Utover å se dette som et felles ritual, har jeg ønsket å se hva innholdet i hilsenene kan fortelle om vår nasjonale identitet. Min hovedproblemstilling er: Hva kan barnetegninger lagt på Slottsplassen i anledning kong Olav V´s bortgang 17. januar 1991 fortelle om vår nasjonale identitet? Metoden jeg har brukt er empirisk-hermeneutisk. Jeg har valgt ut noen av hilsenene og analysert dem ut fra teorier om tegninger og verbaltekst som narasjoner, det vil si fortellinger. Oppgaven er skrevet i et sosiokulturelt perspektiv, med livstolkning og dialog er overordnede teorier. Min analyseguide bygger Sidsel Lieds analyse av elevytringer i hennes doktorgradsavhandling «Elever og livstolkningspluralitet i KRL-faget: Mellomtrinnselever i møte med fortellinger fra ulike religioner og livssyn» (Lied, 2004). I hilsenene har jeg funnet symboler som kan knyttes til norsk identitet, og jeg har drøftet dem i lys av Anthony D. Smith og Eric J. Hobsbawm teorier om nasjonal identitet. Teoriene betrakter nasjonal identitet som historisk konstituert eller sosialt konstruert. Drøftingen min viser at norsk nasjonal identitet i stor grad bygger på historisk hendelser, men sosialt konstruerte elementer har også spilt en rolle i kollektiv identitetsbygging her til lands.