Religiøs praksis: en analyse av læreverket Store spørsmål 8-10 i KRLE for ungdomstrinnet
Abstract
Utgangspunktet for denne masteroppgaven har vært problemstillingen som lyder: Hvordan religiøs praksis blir presentert i Store spørsmål 8-10 for ungdomstrinnet som bygger på nåværende KRLE-plan – og i hvilken grad nyere forskning på religiøs praksis innlemmes i presentasjonene.
For å finne ut av dette har jeg brukt kvalitativ metode.
Jeg har saumfart all tekst i alle komponenter av læreverket for å identifisere steder som handler om religiøs praksis. Så har jeg sett på hvordan disse passasjene forholder seg når jeg ser på dem gjennom det teoriperspektivet jeg har valgt i oppgaven. Denne teorien handler om at nyere forskning på feltet religiøs praksis har kommet frem til at man får et mer riktig bilde og mer kompleks kunnskap om religiøs praksis om man studerer det ut i fra en mer individorientert innfallsvinkel enn tidligere. Slik det nå er, blir religionene ofte presentert i læremidler ut i fra et tradisjonsnivå, i beste fall ut i fra et gruppenivå. Robert Jackson opererer med et tredelt system i sin forskning der han undersøker forholdet mellom disse tre nivåene for å få en mest mulig representativ fremstilling av religion og religiøs praksis.
Ved samtale med forfatter og redaktører går det frem at forlaget kjenner seg tungt forpliktet på læreplanens kompetansemål i utviklingen av læreverk. Derfor ble det nødvendig også å se på skolens grunnlagsdokumenter med teoribrillene.
Det jeg fant ut etter dette, var at forlaget i stor grad presenterer religion og religiøs praksis ut fra et tradisjonsnivå. De presenterer religionen knyttet til offisiell lære og praksis slik den har fremstått i de store organsisasjonene og institusjonene gjennom tidene. Fra forskningen vet vi at mye religiøs hverdagspraksis beveger seg på tvers av religionsgrenser og passer nødvendigvis ikke inn i skjematiske oversikter. Det er rimelig å anta at noe av grunnen til forlagenes presentasjoner i læreverkene for KRLE er den sterke lojaliteten overfor læreplanen i faget, men kanskje også at man må lytte til hva markedet vil ha. Men her og der i teksten er det gode ansatser til å være nærmere en mer gruppe- og individorientert innfallsvinkel ved for eksempel at ungdom slipper til og forteller hvordan de lever ut sin religion i hverdagen. På grunnlag av ovennevnte funn stiller studien også spørsmålstegn ved dette å være så læreplantro - og om læreverkene blir hengende litt etter i forhold til forskningen i ”moderfaget”. hverdagen.