Relasjon og kommunikasjon i klasserommet: Hvordan brukes kommunikasjon som en del av relasjonsbygging av lærere på ungdomsskolen, og kan dette bidra til et mer positivt klassemiljø[et]?
Abstract
Oppgaven jeg har skrevet tar i hovedsak for seg relasjonsbygging som tema. Jeg ville på hvordan noen ungdomsskolelærere brukte kommunikasjon som en del av relasjonsbyggingen, og om gode relasjoner med elevene kunne gjøre noe med klassemiljøet.
Relasjon og kommunikasjon kan ikke være uten hverandre, kun gjennom kommunikasjon kan en oppnå relasjoner (Kokkersvold & Mjelve, 2003), men kommunikasjon er mer enn bare snakking. Det er alt av nærvær (Eide & Eide, 2004) og deles inn i to hoveddeler, verbal og nonverbal kommunikasjon (Lassen & Breilid, 2010). Lærerne jeg brukte som informanter var ikke nødvendigvis bevisst over hvordan de brukte kommunikasjon med elevene, men alle brukte de mye tid på å skape relasjoner med elevene sine. Den ene læreren beskriver gode relasjoner som ”alfa og omega” for et godt klassemiljø. Relasjonsbygging dreier seg om å vise elevene at en ser dem, og at en bryr seg om dem (Arnesen, 2004) (Linder, 2012) (Plauborg, Andersen, Ingerslev, & Laursen, 2010). Det handler om å vise fleksibilitet, empati og sensitivitet. Ulike kommunikasjonsmetoder som kroppsspråk, ulike måter å stille spørsmål på, stemmebruk og berøringer virker å ha en positiv og fremmende effekt på relasjonene mellom lærer og elev.
Problemstillingen i denne studien er:
”Hvordan brukes kommunikasjon som en del av relasjonsbygging av lærere på ungdomsskolen, og kan dette bidra til et mer positivt klassemiljøet?”
Metodene jeg valgte meg for denne oppgaven var kvalitative, da jeg brukte observasjon og intervju for å samle inn data til oppgaven. Jeg fant tre ulike lærere, hvor jeg etter observasjon og intervju satt igjen med et inntrykk av tre ulike lærere, men tre lærere med gode evner for å skape relasjoner.
Jeg håper og tror denne oppgaven kan være lærerik både for gamle og nye lærere.