| dc.description.abstract | Skolens samfunnsmandat har vært tosidig formulert helt tilbake til den første formålsparagrafen fra 1848. Mandatet binder sammen individ- og samfunnsnivået og gjør at skolen ofte omtales som samfunnets lim. Ansvaret for å utøve mandatet gis lærerprofesjonen. Denne oppgaven tematiserer hvordan KRLE- og samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet forstår sitt profesjonelle ansvar, og hvordan de opplever at måten de utøver dette ansvaret på påvirkes av kunnskapspolitiske føringer for praksis. For å besvare oppgavens problemstilling utformes det to forskningsspørsmål:
1) Hvordan forstår KRLE- og samfunnsfaglærere sitt profesjonelle ansvar?
2) Hvilke konsekvenser får de kunnskapspolitiske praksisvilkårene for lærernes utøvelse av sitt profesjonelle ansvar og skolens samfunnsmandat?
Spørsmålene besvares gjennom semi-strukturerte intervjuer med fem KRLE- og samfunnsfaglærere på ungdomstrinnet ved fire forskjellige skoler. Intervjuene tematiserte profesjonelt ansvar, opplæring til demokratisk medborgerskap og lærernes forhold til kunnskapspolitiske føringer og reformer.
Lærerne begrunner sin profesjonsforståelse fra et personlig ståsted. Det foreligger ingen felles profesjonsintern forståelse av profesjonelt ansvar. Likevel kommer de med flere sammenfallende poenger. Det er viktig for lærerne å ivareta hele skolens samfunnsmandat gjennom å kombinere omsorg og faglighet. Veien dit er preget av skjønn, fleksibilitet til å handle proaktivt, hensyn til forskjellige aktører utenfor profesjonen, prosesskvalitet og kontinuerlige avveiinger.
Kunnskapspolitiske føringer har en betydelig påvirkning på lærerens profesjonsutøvelse. Lærerne inntar et kritisk perspektiv på fagplanenes omfang og innhold og peker på at for mange kompetansemål og urealistiske forventninger bidrar til å favorisere målbar kunnskap. Flere av lærerne opplever tidsnød og at dybden i undervisningen innskrenkes. Beskrivelsene kan tyde på at danningsdelen av skolens samfunnsmandat får dårlige vekstvilkår og at skolen preges av kunnskapsformidling og et økende individfokus. | nb_NO |
