Ung og ensom på sosiale medier: en teoretisk refleksjon over hvilken effekt bruk av Instagram kan ha for ungdommers opplevde følelse av ensomhet

Abstract

Tall fra Ipsos viser at over 60% av nordmenn i alderen 18-29 år er på Instagram (Ipsos 2017). Instagram og andre sosiale nettverkstjenester er godt etabler, og på samme tid viser forskning til at sosiale medier kan ha negativ påvirkning på ungdom (2014:23). For å utforske hvordan det er å være ung og ensom på sosiale medier ble det gjennomføres en teoretisk refleksjon over problemstillingen: «Hvilken effekt kan bruk av sosiale medier ha for ungdommers opplevelse av ensomhet?». Det ble gjort en systematisk tekstkondensering av 15 forskningsartikler som ble funnet gjennom et systematisk litteratursøk. Det ble valgt ut meningsbærende elementer fra alle forskningsartiklene, som ble tatt med videre i analysen. Til slutt i analysen ble respondentene gitt en stemme og det ble formet tre hovedpunkter som er med på å beskrive hvilken effekt bruk av Instagram kan ha på ungdommers opplevde ensomhet. Disse tre punktene var «identitetens skjøre speilbilde», «livsviktig respons» og «de fremmede nære». Forskningen viser ungdommen både kan påvirkes positivt og negativt av Instagram. De største utfordringene ungdommen står ovenfor er grensegangene mellom det positive og det negative. For mye bruk av Instagram gir en negativ effekt, men det kan også for lite bruk av Instagram. Ungdommer som er i en fase der de jobber med sin egen identitet er sårbare mot tilbakemeldinger og sammenligner seg fort med andre. Hvem ungdommen velger å følge har også stor påvirkningskraft for ungdom. Resultatene viser til at den gjennomsnittlige ungdommen har ambivalent forhold til sosiale medier, som kan være negativ og positiv. Forskningen og resultatene er forsøkt forklart gjennom en ungdoms perspektiv, og det er et behov for at det blir forsket mer på hvordan ungdom utvikler seg i en digital verden hvor de har tilgang til det meste.