Din tanke er fri: En blikk på Black Metal-kulturen som identitetsarena

Abstract

I denne oppgaven har jeg sett nærmere på identitetsutfordringer og behandlinger hos ungdom som søker seg til Black Metal-kulturen. Hovedproblemstillingen min har vært: ”På hvilken måte fungerer Black Metal-kulturen som identitetsarena?” Som materiale valgte jeg identitetsuttrykk sånn de presenteres på plateomslagene: Dark Medieval Times (Wiese-Hansen 1990), av Satyricon, Hvis lyset tar oss (Kittelsen 1857) og Belus (Wear 2010), av Burzum, Grand Declaration Of War (Ludvigsen 2000) av Mayhem og Spiritual Black Dimensions (Grøn 1999) og In Sorte Diaboli (Luetke 2007) av Dimmu Borgir. For å se kunne skille de ulike identitetsmarkørene på plateomslagene valgte jeg å gjøre en bildeanalyse av coverkunsten på hvert av disse coverne og brukte derfor Gunnar Danbolts´ mal for bildeanalyse. Det teoretiske rammeverket i oppgaven bygger hovedskakelig på Otto Krogseth, Paul Ricoeur, Kenneth J. Gergen, Sølvi Penne Peter L. Berger, Jostein Gripsrud, Dick Hebdige og Erling Bjurstrøms teorier om subkulturer. Gjennom ytre identitetsuttrykk som henviser til tradisjon, religion, natur, nasjonale fortellinger og det individuelle selvet, skapes Black Metal-kulturens kollektive identitet. Ved at disse ytre identitetstegnene svarer på individuelle behov hos Black Metal-aktørene som responerer og internaliseres disse tegnsystemene. Med subkulturen som arena presenteres disse tegnsystemene som ”tvinger” tilhørere og avsendere til å vurdere, tolke og bearbeider disse symbolkonstruksjonene for å forstå. I forståelsesprosessen skapes den individuelle identitetsfortellingen. Av den grunn mener jeg at ved å observere identitetsuttrykk i vårt multivisuelle samfunn kan det føre til erkjennelse om postmoderne identitetsprosesser.