dc.description.abstract | Problemstillingen i denne masteroppgaven er todelt. For det første foretar jeg en bildeanalyse av dommedagsmaleriet i Torpo stavkirke. Jeg søker dessuten å finne ut hvem kunstneren kan ha vært, og om maleriet er en altertavle eller et epitafium. Jeg undersøker også bildets historie med hovedvekt på tiden fra 1880 frem til i dag.
For det andre ser jeg på årsakene til at bildet ble betraktet som verdiløst da det ble fjernet i 1880. Da har jeg fokus på hvordan samfunnets syn på kunst endret seg i perioden 1700-tallet til slutten av 1800-tallet. Jeg bruker Aleida Assmanns teorier om kulturelt minne til å forklare dynamikken i hva som løftes som kanon, og hva som vrakes eller glemmes. Til slutt ser jeg dessuten på hvor fokuset ligger i moderne stavkirkelitteratur.
Det skal vise seg at dommedagsmaleriet føyer seg inn i en ikonografisk tradisjon fra senmiddelalderen. Kunstneren er antatt å også ha utsmykket andre stavkirker og er kanskje en mann fra Gol. Det er mulig bildet ble brukt som bakstefjel i perioden det var borte fra kirken. Årsaken til at maleriet ble fjernet er at Fortidsminneforeningen ønsket å fremstille Torpo stavkirke som middelalderkirke, og at foreningen ikke anså etterreformatorisk kunst som interessant. Mer usikkert er årsaken til at bildet kom tilbake senest 1905. Det skyldes muligens at synet på fortidsvern var i endring.
Dagens stavkirkelitteratur fokuserer fortsatt på middelalderutsmykning, altså omtrent det samme som på av 1880-tallet. I årsskiftet 2016 -2017 dukker temaet om behovet for en norsk kulturkanon opp i samfunnsdebatten, der Høyres programkomité foreslår et nasjonalromantisk maleri som førstevalg på listen. Det kan dermed virke som om synet på den norske kulturarven fra slutten av 1800- tallet fortsatt spiller en viktig rolle. | nb_NO |