Forholdet mellom bruk av projektor i gudstjeneste og idealet om den fulle og aktive gudstjenestedeltakelse: Drøfting med utgangspunkt i empirisk undersøkelse av to gudstjenester

Abstract

I forlengelsen av Den norske kirkes gudstjenestereform fra 2011 drøfter denne avhandlingen ulike konsekvenser av økt bruk av projektorer i gudstjenesten og hvordan menighetens deltakelse påvirkes av dette. Oppgaven spør: På hvilken måte påvirker den økte bruken av projektor menighetenes gudstjenesteliv og hva er sammenhengen mellom projektorbruken og den fulle og aktive deltakelse og involvering som gudstjenestereformen i Den norske kirke målbærer? Økt bruk av projektor i gudstjenesten forstås i lys av både kirkens komunikasjonsteknologiske historie og den liturgiske bevegelse. Framstillingen er forankret i den liturgiske teologien, men preges ellers i stor grad av tverrfaglighet. Ved å anvende moderne kommunikasjonsteori og antropologi, drøftes noen av måtene den økte projektorbruken påvirker gudstjenesten og teologien den bærer. Dette har videre følger for den gudstjenestefeirendes rolle som aktiv deltaker. Avhandlingen benytter empirisk metode for å utforske hvordan projektorer påvirker to ulike gudstjenester og hvilken sammenheng dette har med involvering i gudstjenesten. Observasjonene avdekker at projektorer brukes integrert i gudstjenesten for å informere om menighetens øvrige liv, i bønn, sang og for å løfte dåpen og nattverden. Det er under sakramentsforvaltningen at projektoren påvirker menighetens gudstjenesteliv aller mest. Projektoren påvirker gudstjenestens teologi og forandrer deltakernes forståelse av hva som foregår. Sakramentenes egenart som fysiske artefakter og deres teologiske signifikans som hendelser, gjør kontrasten til projektorformatets bilder stor. Projektoren brukes på en slik måte at de svekker sakramentets suverenitet som modalitet og uttrykksform og forandrer også nattverdens dramaturgi negativt. Gudstjenestelivets balanse mellom det hellige og hverdagslige påvirkes også når projektoren feilaktig vektlegger perifere aspekter ved dåpen som sentrale. Avhandlingen utelukker ikke projektorers plass i gudstjenesten, men oppfordrer til varsomhet i bruk av kommunikasjonsmedier i gudstjenesten, slik at bruken ikke skader gudstjenestens egenart.