«En analyse av Jürgen Habermas’ bruk av begrepet «det postsekulære samfunn» i lys av Arbeiderpartiets partiprogrammer perioden 1975-2013»

Abstract

Avhandlingen har analysert og vurdert Jürgen Habermas sin forståelse og bruk av postsekulærbegrepet i lys av det norske Arbeiderparti sine partiprogrammer i perioden 1975-2013. Caset for avhandlingen er Arbeiderpartiets partiprogrammer fra samme periode. Tittelen på avhandlingen er: «En analyse av Jürgen Habermas’ bruk av begrepet «det postsekulære samfunn» i lys av Arbeiderpartiets partiprogrammer perioden 1975-2013». Avhandlingens formål og ambisjon var at caset skulle si noe nytt om begrepet «det postsekulære samfunn» og at begrepet skulle si noe nytt om caset. Som en veiledning for dette formålet ble det laget to forskningsspørsmål: - «I hvilken grad kan man si at samfunnsbeskrivelsene i Arbeiderpartiets partiprogrammer korresponderer med Habermas’ teori om det postsekulære, og fremstår teorien som svekket eller styrket i lys av en slik analyse?» - «Er begrepet det postsekulære, slik Habermas bruker det, et godt begrep for de samfunnsbeskrivelsene Arbeiderpartiet gir i sine partiprogrammer?» Avhandlingen har brukt idéanalyse som metode for å komme frem til svarene på forskningsspørsmålene og det ble utarbeidet koder som ble hentet fra teori som skulle vurdere korrespondansen mellom teori og materialet. Analysen viste en tilstrekkelig korrespondanse mellom teori og material. Korrespondansen gjorde at Habermas sin teori om det postsekulære ble vurdert som litt styrket. Teorikapittelet trekker frem James Beckford som en kritisk stemme til postsekulærbegrepet. Beckfords kritikk går på at begrepet ikke bringer noe nytt i spørsmålet om religionens tilbakekomst i offentligheten samt at begrepet fremstår som belastet og uthult på grunn av flere inkompatible meninger som er tillagt begrepet. Avhandlingens konklusjon på det andre forskningsspørsmålet er at begrepet «det religionspluralistiske samfunn» fanger opp de samme endringene som postsekulærbegrepet påpeker, men uten å virke like kategorisk og fastlåst.