| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven ser jeg på de faktorer som påvirker våre nærmiljøer og som videreutvikler våre samfunn, noen ganger til det beste for oss og av og til det mindre gode. Jeg ønsker å undersøke hvordan modeller som i sin tid oppsto i den norditalienske byen Trento – de fleste på 1980-tallet, et par så sent som for noen få år siden - har ført til en samfunnsutvikling som involverer alle mennesker og legger vekt på «helse i alt vi gjør».
Oppgavens tittel er nettopp: «Viser Trento veien? Er nærmiljømodellen fra Trento også anvendbar i norske kommuner?
For å forklare hvorfor jeg valgte Trento, peker jeg i korthet på noen få viktige begivenheter i byens historie. De fleste forbinder trolig Trento med det sted der Trient-konsilet ble holdt 1545 - 1563, det store romersk-katolske kirkemøte foranlediget av reformasjonen. For meg er dette likevel kun et bakteppe. Det er viktigere for meg å få frem at Chiara Lubich (1920 - 2008), grunnleggeren av Focolare-bevegelsen, ble født og levde mesteparten av sitt liv i Trento og at de fleste Trento-modellene er inspirert av henne.
En Trento-modell jeg har valgt å beskrive nærmere, kalles «doing-together» - en alternativ modell som brukes innenfor det psykiske helsevesen i byen. Her arbeider ikke bare fagfolk, men de samhandler med og er på samme nivå som pasienter og pårørende. På den måten skapes en fagkompetanse som er økonomisk bærekraftig og effektiv. Menneskene settes i fokus. Modellens overbygning er et menneskesyn basert på allmenngyldig etikk, den såkalte «gylne regel».
Den andre Trento-modellen jeg har valgt å gå nærmere inn på, er «kjærlighetsterningen, også kalt «fredsterningen». Denne terningen brukes som pedagogisk virkemiddel på mange skoler i Trento. De konkrete erfaringene man gjør ved å kaste terningen, for deretter «å leve» setningen som terningen viser, gjør at holdningene forandres. Barnas «levde erfaringer» skrives ned, kommer i lokalavisen og sendes til alle husstandene i Trento. Terningen legger til rette for en god kommunikasjons- og medvirkningskanal mellom de ulike samfunnsnivåene og bidrar til at vedtakene som fattes i lokalsamfunnet, er i tråd med samfunnsutviklingen og det lokale behovet. Man kan uten videre si at terningen er et pedagogisk verktøy som er med på å forandre holdninger og å skape gode nærmiljøkvaliteter.
5
Sunnhetsloven fra 1860 omfatter det meste av det vi i dag kaller folkehelsearbeid i Norge. Fra den gang og frem til i dag har det selvsagt kommet mange nye, mer oppdaterte og tidsmessige lover som jeg verken kan eller vil kommentere. Siden jeg vier nærmiljøet så stor plass i oppgaven, er imidlertid folkehelseloven fra 2012 svært relevant, ikke minst fordi den understreker hvor viktig nærmiljøet er for folkehelsen.
For å belyse problemstilling og forskningsspørsmål har jeg brukt den kvalitative metoden, spesielt det kvalitative forskningsintervjuet. Mitt besøk i Trento i 2015 og min deltagelse på helsekonferansen i Asker i 2016 hvor «doing-together»-prosjektet ble presentert, ble opplysende for meg, spesielt fordi jeg brukte observasjonsmodellen som Løkken (2011, s. 91) beskriver når han sier: «Når forskerkroppen er levd, innebærer det at han er i meningsskapende dialog med den verden som denne kroppen er situert i.»
Funnene i oppgaven tyder på at «empowerment», på norsk «myndiggjøring» og «mestring», setter folk i stand til å ta kontroll over egen helse og påvirkningsfaktorene for helse, og å mestre sin egen livssituasjon.
Trento-modellene er inspirerende og overførbare. Terningene i alle sine forskjellige utforminger er pedagogiske virkemidler som kan skape forandringer i holdninger og kulturer.
Oppgaven min konkluderer med at vi i dag og i den nærmeste fremtid står overfor store utfordringer, både i våre nærmiljøer og ute i den store, vide verden. Alle mennesker ønsker egentlig det samme, nemlig fred og kjærlighet, men opplever dessverre ofte det motsatte, krig og hat.
Konklusjonen er at man må begynne med seg selv og sitt eget nærmiljø, der hvor man bor og lever, på skolen, i hjemmet, på arbeidsplassen, i nabolaget. Man bør ha som mål å gjennomsyre nærmiljøet ved å utstråle kjærlighet og å ha den gylne regel som rettesnor for sitt liv. | nb_NO |
