Film i klasserommet : en dialogpedagogisk tilnærming

Abstract

Denne oppgaven handler om elevers syn på bruk av film og dialog som læringsverktøy i religion-og etikkfaget. Jeg har foretatt gruppeintervjuer med elever fra en 3.klasse på videregående skole (vg3). Ved bruk av intervju har jeg spurt dem spørsmål om deres erfaringer med bruk av film som undervisningsmetode generelt, og mer spesifikt, bruken i religion-og etikkfaget. Utgangspunktet for min oppgave er en interesse samt ønske om og selv kunne benytte meg av film som læringsverktøy i min fremtidige jobb som lærer. Jeg mener det finnes et stort potensial i å benytte film dersom det er godt gjennomtenkt og forberedt. Det må foreligge en bevisst didaktisk bruk. Bruk av film som læringsverktøy bringer ikke nødvendigvis læringsutbytte i seg selv, men kan ved hjelp av for-og/eller etterarbeid bli et godt læringsverktøy. Intervjuene viste meg dette, og jeg opplevde at elevene liker film som læringsverktøy. Likevel stiller de også noen krav til hvordan den bør brukes for at de skal oppleve læring. Dialog/samtale har fått et fokus i min oppgave som etterarbeid da dette ble favorisert av elevene. Mange forfattere bidrar med litteratur til mitt teorikapittel, og jeg benytter meg blant annet av teori om sosiokulturell læringsteori, religionsdidaktikk og hvordan bruke dialog i klasserommet. Begreper som artefakt, mediering og appropriering er begreper vi blir kjent med. Forskningen har vært av kvalitativ karakter. Jeg har benyttet meg av metodene semistrukturert intervju, gruppeintervju, samt fenomenologisk analyse av innholdet. Disse har hjulpet meg i å samle inn mine data. Ved hjelp av den fremkommende dataen og teori fra mitt teorikapittel, har jeg kommet frem til et svar på min problemstilling.