Tverrkulturell diakoni: Hvordan kan globale nomader være en ressurs i møte med tverrkulturelle miljøer i Norge?

Abstract

Temaet for denne oppgaven er hvordan misjonærbarn kan bearbeide tverrkulturell erfaring til ressurser. Mange misjonærbarn, militærbarn og ambassadørbarn eller andre som har måttet flytte mye, kan streve med ettervirkningene av og ikke hatt nok voksen kontakt i barndommen, oppleve kultursjokk og mangle kontinuitet og forbilder. Internasjonal oppvekst kan kanskje gi noen identifiseringer blant innvandrere i Norge. Jeg ønsket å se nærmere på hvordan globale nomader kunne bruke sine ressurser i innvandringsmiljøer i hovedsak til tross for utfordringer.

Mitt fokus på oppgaven er altså: Hvordan kan barn gjennom bevisstgjøring lære å mestre tverrkulturell oppvekst og deretter anvende dette som ressurser rettet mot innvandringsarbeid i Norge?

Feg har endt opp med at det virkelig synes å være flere gode grunner til å se globale nomader som ressurser. Men samtidig har jeg identifisert en rekke utfordringer mange nomader først må overvinne, slik som kultursjokk og sorgprosesser. For noen nomader kan det også være en utfordring å vise den nødvendige ydmykhet i møte med mennesker fra andre kulturer en det vedkommende selv er kjent med.