Diakoni på lokalplanet. Hvordan jobber menighetene med prioritering av diakonale oppgaver, og hvilke faktorer er viktige for å lage en lokal plan?

Abstract

Undersøkelsens utgangspunkt var min undring over hvilke diakonale oppgaver menigheter faktisk utfører. Hvordan ble oppgaver som skulle med i diakoniplanen vurdert, og av hvem? Tiden med praksis som «diakon i menighet» forsterket interessen, og etter en tid var tre diakoner og tre prester i Den norske kirke klare til intervju. Materialet ble analysert og tolket, og ga grunnlag til å nærme seg svar på oppgavens problemstilling: Hvordan jobber menighetene med prioritering av diakonale oppgaver, og hvilke faktorer er viktige for å lage en lokal plan? Ved hjelp av diakonifaglig teori, endringsledelse og planteori kunne jeg belyse tema, og jeg synes jeg fikk noen svar. Ansatte, både prester og diakoner, er opptatt av å få de frivillige med i avgjørelsene som tas vedrørende diakonale oppgaver. I menighetene foregår diskusjoner i utvalg og mellom utvalg og ansatte. Plan for diakoni er for informantene et meget sentralt dokument, som gir både god struktur og rikt innhold i lokale planer. Samtidig som svarene steg frem, dukket det opp noen nye spørsmål. Disse går blant annet på hvorfor det fortsatt er så mange sokn som står uten lokal diakoniplan. Jeg tenker også litt høyt om det, men her trengs en større undersøkelse for å høre hva som rører seg i det «diakonale landskapet» på landsbasis.