| dc.description.abstract | Spørsmålet om hvordan KSOS forstår seg selv som en diakonal bevegelse, lar seg ikke enkelt besvare. Det ene er hvordan de ønsker å fremstå, det andre er hvordan de faktisk fremstår. Det er ulike retninger og usikkerhet rundt hvilken betydning den diakonale profilen skal ha for tjenesten. Det kan virke som at det er en tredelt diskurs rundt dette, de som vil ha det slik som den fremstår i dag, de som ønsker en sterkere diakonal og teologisk profil, altså tilbake til røttene, og de som ønsker en løsere sosialfagligrettet diakoni.
Det jeg vil hevde er at det er nødvendig med den kirkelige tilknytningen. En nedtoning av det diakonale vil føre til at KSOS ikke lengre kan være et KSOS. Merkelappen Kirken skaper troverdighet og setter tjenesten inn i en større ramme og felleskap, derfor bør de være varsomme med å nedtone det kirkelige. Ved å fjerne den kirkelige forankringen vil KSOS med sikkerhet tape en viktig del av sin særegenhet og i tillegg kanskje tape støttespillerne de har fra menigheter som har tro på dette arbeide, og selv om det kanskje generere økt økonomisk bevilgninger fra det offentlige og fra sekulære aktører tror jeg ikke det ville være verdt det. | nb_NO |
