"Thi at prædike evangeliet er intet andet, end at Kristus kommer til os". Prekenen som verktøy i den strategiske ledelsen av menigheten
Abstract
Den lutherske konfesjon går langt i å tolke det forkynte ordet som Guds eget Ord, der evangeliet ikke omtales, men tilbys. Med andre ord kommer Guds ord til oss, ikke som en indre opplysning, men som en konjunktur av en ny virkelighet som gjør prekenen til en igangsetter. Forkynnelsens muntlige karakter innebærer en viss aggresjon i det at den har en pågående kraft i selve dens henvendelseskarakter.Dette er en god aggresjon, mener Nordhaug, fordi engasjementet vil noe og ønsker ”å gå fram” (lat. aggredi). Skjevesland nevner at forkynnelsen har en egen dynamikk i det den skal ivareta to bevegelser, dels mellom lov og evangelium, og dels mellom evangelium og formaning. Hull benytter også vital språkbruk i forklaringen på hva en strategisk preken er: Strategic preaching is the kind of Christian proclamation that is designed to guide a congregation in the fulfillment of its mission. On this understanding, one primary purpose of a sermon is to lead its hearers from Point A to Point B, that is, from where they are now to where the imperatives of the gospel call them to be. In short, the sermon is to help God’s future happen in the lives of its hearers. Jeg er interessert i å finne ut hva som skal til for at prekenen kan være en igangsetter for strategisk arbeid i menigheten. Selv om denne avhandlingen ikke trekker inn tilhørernes erfaringer, mener jeg en preken med tyngdepunktet mot strategisk ledelse kan bidra til større eierskap, flere frivillige medarbeidere til menighetens aktiviteter og en bredere forståelse av innholdet i menighetens oppgaver. Fordi jeg studerer profesjonsfaget teologi, har jeg på bakgrunn av denne refleksjonen valgt problemstillingen: Hvordan kan prekenen benyttes som verktøy i den strategiske ledelsen av menigheten?