Livsforståelsen i buddhismen - med særlig vekt på situasjonen i Japan

Abstract

Buddhismen ble grunnlagt av Siddhartha Gautama, den historiske Buddha (en tittel som betyr ”den som har våknet opp”). Han døde mellom år 400 og 486 f.Kr. og ble født i det nåværende Nepal, åtti år tidligere. Den eneste retning av den eldre buddhisme som eksisterer i dag er theravada buddhismen, og for enkelthets skyld vil jeg kalle all eldre buddhisme for theravada, i denne avhandlingen. Deres skrift samling kalles ”Tripitaka”, og de fire edle sannheter finnes her. Pali skriftene kalles for suttaer. Kjernen i den buddhistiske dharma (lære eller lov) er de fire edle sannheter. Senere oppsto mahayana buddhismen. De tilregner Tripitaka en status som kan sammenlignes med Det gamle testamentets status innenfor kristendommen, og danner selve fundamentet innenfor all buddhisme. I tillegg til disse har de en hel rekke skrifter, eller sutraer. Den tredje hovedretning innenfor buddhismen er Vajrayana, eller Tantra. Denne hovedretningen kommer fra Tibet. Da denne retningen ikke har noen særlig stor betydning for Japansk buddhisme, vil jeg ikke komme nærmere inn Vajrayana, i denne oppgaven.

Hovedproblemstilling: I hvilken grad kan buddhismen forstås som livsfornektende, pessimistisk og nihilistisk?