Da du trengte en neste, var den der? : kirke og abortproblematikk i Norge mellom 1970 og 2013

Abstract

Debatten om abort i Norge har vært nært knyttet til gjeldende abortlover. Kirkens engasjement har i stor grad kretset rundt motstand mot abortloven, både før og etter den ble vedtatt. Loven om selvbestemt abort i Norge har tross motstand stått stødig siden den ble vedtatt i 1978. Loven er blitt en selvfølgelighet, selv om det stilles spørsmål til abortpraksisen fra tid til annen. Det er en viss enighet i befolkningen og i de politiske partier om at høye aborttall ikke er ønskelig. Sett bort i fra tiltak om prevensjonsveiledning og utdeling av gratis prevensjon til unge, så har viljen til å få ned tallene vært forholdsvis liten. I tillegg har den offentlige debatten om de ” vanlige abortene” stilnet noe til fordel for debatt om abort i forbindelse med bioteknologi og sorteringsamfunnet.

Kirken har i den den norske abortdebattens historie vært en sentral stemme. Kirken og kristne har i lange perioder stått sammen for å bekjempe lover og lovforslag som tillater å ta liv. Kirken og kirkens representanter har forsøkt å sette søkelys på abortproblematikken på ulike måter. Kristne spesielt, engasjerte seg i Folkebevegelsen mot fri abort, senere Folkebevegelsen for livsrett og menneskeverd. Kirkens øvre organer kom gjennom en årrekke ut med en rekke uttalelser mot abortlov og for økt fostervern, Per Lønning la ned sitt embete i full offentlighet i protest mot ny abortlov i 1975. Børre Knudsen og Ludvik Nessa valgte mer kontroversielle metoder for å fremme sin abortmotstand. Sett i et videre perspektiv har kanskje variasjon i uttrykk og metoder vært nødvendig, men kanskje også noe problematisk i forhold til det å stå samlet som kirke? Abortproblematikk har tross uenighet om strategi stått høyt på kirkens prioriteringsliste over viktige saker. Abortdebatt angår i aller høyeste grad livssyn og verdispørsmål, så man skulle tro at det var kirken som fortsatt sto i front. Slik er det imidlertid ikke. De senere år har flere etterlyst bidrag fra kirken.

I plan for diakoni for den norske kirke står det å være kritisk til dagens abortpraksis som en del av det diakonale ansvaret. Det skulle med andre ord være gode grunner til å se en synlig kirke i debattene som omhandler abort. Det skulle være naturlig å sette fokus på abortproblematikk i forbindelse med diakonale målsettinger og kirkens diakonale ansvar. Så hvorfor er det så stille? 6 Med utgangspunkt i et utvalg dokumentert kirkelige bidrag i forbindelse med abortproblematikk, ønsker jeg å se nærmere på hva kirken har sagt og hva kirken har gjort i den forbindelse, med følgende problemstilling og delproblemstillinger.