Da du trengte en neste, var den der? : kirke og abortproblematikk i Norge mellom 1970 og 2013
Abstract
Debatten om abort i Norge har vært nært knyttet til gjeldende abortlover. Kirkens
engasjement har i stor grad kretset rundt motstand mot abortloven, både før og etter den ble
vedtatt. Loven om selvbestemt abort i Norge har tross motstand stått stødig siden den ble
vedtatt i 1978. Loven er blitt en selvfølgelighet, selv om det stilles spørsmål til abortpraksisen
fra tid til annen. Det er en viss enighet i befolkningen og i de politiske partier om at høye
aborttall ikke er ønskelig. Sett bort i fra tiltak om prevensjonsveiledning og utdeling av gratis
prevensjon til unge, så har viljen til å få ned tallene vært forholdsvis liten. I tillegg har den
offentlige debatten om de ” vanlige abortene” stilnet noe til fordel for debatt om abort i
forbindelse med bioteknologi og sorteringsamfunnet.
Kirken har i den den norske abortdebattens historie vært en sentral stemme. Kirken og kristne
har i lange perioder stått sammen for å bekjempe lover og lovforslag som tillater å ta liv.
Kirken og kirkens representanter har forsøkt å sette søkelys på abortproblematikken på ulike
måter. Kristne spesielt, engasjerte seg i Folkebevegelsen mot fri abort, senere
Folkebevegelsen for livsrett og menneskeverd. Kirkens øvre organer kom gjennom en årrekke
ut med en rekke uttalelser mot abortlov og for økt fostervern, Per Lønning la ned sitt embete i
full offentlighet i protest mot ny abortlov i 1975. Børre Knudsen og Ludvik Nessa valgte mer
kontroversielle metoder for å fremme sin abortmotstand. Sett i et videre perspektiv har
kanskje variasjon i uttrykk og metoder vært nødvendig, men kanskje også noe problematisk i
forhold til det å stå samlet som kirke? Abortproblematikk har tross uenighet om strategi stått
høyt på kirkens prioriteringsliste over viktige saker. Abortdebatt angår i aller høyeste grad
livssyn og verdispørsmål, så man skulle tro at det var kirken som fortsatt sto i front. Slik er
det imidlertid ikke. De senere år har flere etterlyst bidrag fra kirken.
I plan for diakoni for den norske kirke står det å være kritisk til dagens abortpraksis som en
del av det diakonale ansvaret. Det skulle med andre ord være gode grunner til å se en synlig
kirke i debattene som omhandler abort. Det skulle være naturlig å sette fokus på
abortproblematikk i forbindelse med diakonale målsettinger og kirkens diakonale ansvar. Så
hvorfor er det så stille? 6
Med utgangspunkt i et utvalg dokumentert kirkelige bidrag i forbindelse med
abortproblematikk, ønsker jeg å se nærmere på hva kirken har sagt og hva kirken har gjort i
den forbindelse, med følgende problemstilling og delproblemstillinger.