| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg valgt å fokusere på den midtre perioden i Bonhoeffers liv, en periode
som sammenfaller med opprettelsen av Bekjennelseskirken. Bonhoeffer var en av
bidragsyterne bak denne etableringen. Bakgrunnen for opprettelsen var behovet for en motvekt
til den tyske kirke og i protest mot den teologiske utvikling som der gjorde seg gjeldene. Den
tyske kirke gav sin tilslutning til Hitler regimet. Den teologi Hitler prøvde å påtvinge kirken ble
akseptert uten store innvendinger. Hitlers fortolking og bruk av Jesus for å legitimere sine
synspunkt krevde en reaksjon. I følge Robertson tok Bekjennelseskirken et oppgjør med denne
teologiske utviklingen i kirken. Hovedinnvendingen til Bekjennelseskirken handlet om kirkens
ensidige fokus i forkynnelsen av Jesus, der utelukkende den seirende Messias og oppstandelsen
fikk plass, på bekostning av budskapet om at Jesus også var den lidende tjener som måtte bære
menneskets synd og skyld, og dermed dø på korset. Denne reaksjonen på manglende
helhet i forkynnelsen og forståelsen av Jesus, er noe en stadig kommer tilbake til i Bonhoeffers
tanker og refleksjoner. I arbeidet med denne oppgaven kommer det tydelig frem at Bonhoeffer
gir Kristi lidelse og død stor vekt. Fokuset Bonhoeffer har på lidelse finner en igjen i Paulus sin
forkynnelse, der Paulus flere ganger henviste til Mark 10,45 For heller ikke Menneskesønnen
er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. ”Den
Messias Paulus forkynte, var altså den lidende Messias. En Messias som gav sitt liv for andre”. Videre er Bonhoeffers tanker om etterfølgelse og konsekvensene det har
for den enkelte etterfølger, knyttet til Jesu egne ord i Matt 16,24 ”Om noen vil følge etter meg,
må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg”. Bonhoeffer fikk selv erfare at
etterfølgelsens konsekvenser kan være kors og lidelse. På bakgrunn av dette får hans budskap
om lidelse i etterfølgelse større gyldighet og gjennomslagskraft. | no_NO |
