| dc.description.abstract | Religion, eller forestillinger om religionene og deres speilbilder i medier, er på dagsorden i mange av samfunnets diskusjoner og politiske kontroverser. I enkelte tilfeller er religion også gitt som forklaring på stridigheter mellom mennesker, både i små og større sosiale sammenhenger. I skolens læreplaner og politisk korrekte taler flagges honnørord om toleranse, åpenhet, respekt og forståelse, mens debattforumer og avisartikler ofte bekrefter konflikter, mistillit, intoleranse og mangel på respekt. Det er flere som deler Jan-Olav Henriksens oppfatning om at: ”religion gir grunn til bekymring[…] på tvers av ulike grupperinger1.” Samfunnsdebatter hvor tema er religion preges ofte av ytterpunkter, og det er gjerne allerede marginaliserte grupper som er under press. I 2010 rettet norske medier fokus mot bydelen Grønland i Oslo og publiserte en rekke artikler om hvordan et såkalt muslimsk moralpoliti motvirket lovfestede menneskelige friheter. Disse artiklene viste til hendelser hvor muslimske menn brukte fysisk og verbal makt, for eksempel i møte med menn som holdt hverandres hender, kvinner med lett bekledning eller muslimske menn som spiste mat under fasten. Tilsvarende fenomen gjør seg også gjeldende med motsatt fortegn, når eksempelvis frihetssøkende, vestlige mennesker påtvinger den såkalt undertrykte muslimske kvinnen "frihet" til å bære vestlige klær og te seg etter en ikke-religiøs kodeks. | no_NO |
