dc.description.abstract | Gazzaniga skriver i sin bok The Ethical Brain:
"...I would define neuroethics as the examination of how we want to deal with the social issues of disease, normality, mortality, lifestyle, and the philosophy of living informed by our understanding of underlying brain mechanisms. It is not a discipline that seeks resources for medical cure, but one that places personal responsibility in the broadest social and biological context. It is – or should be – an effort to come up with a brain-based philosophy of life.” Her sier Gazzaniga at det er nevrovitenskapens oppgave å konstruere en filosofi som har sitt fundament i hjernevitenskapens forskning. Med andre ord må det vi vet om hjernen gi konkrete føringer på hva filosofien kan og skal si noe om. En rekke problemstillinger reiser seg i den sammenheng. Er det mulig, eller hensiktsmessig, å utlede en filosofi basert på hjernevitenskaplig forskning? Frembringer denne forskningen resultater som kan brukes i argumentasjon for et gitt verdisyn? | no_NO |