Når avhoppere beretter : hva kan Institutt for sjelesorg implementere fra narrativ terapi for å gjøre opplegget for avhoppere fra Trosbevegelsen bedre?

Abstract

Mange avhoppere fra religiøse bevegelser har opplevd å få god hjelp fra psykologer, sosionomer, fastleger, prester, sjelesørgere, venner og andre terapeuter. Innen den psykologiske og psykiatriske helsetjenesten er det likevel store mangler i forståelsen for hva et aktivt religiøst engasjement og verdensbilde betyr for den enkelte. Tidligere medlemmer av trossamfunn har opplevd fortvilelse i møte med terapeuter som ikke har villet forholde seg til trosspørsmål eller vet hva et aktivt gudsforhold innebærer. Mange terapeuter mangler derfor kunnskap og metodiske virkemidler for å forstå og lindre engstelser vedrørende for eksempel straff fra Gud eller djevel etter brudd med religiøs tro og miljø. I rapporten Religiøse grupper og bruddprosesser: Kunnskapsstatus, erfaringer og hjelpebehov fra 2008, utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), slås det fast at det er behov for å styrke kunnskap og metodikk hos terapeuter.