Misjon i klimakrisens tid. En empirisk undersøkelse av forståelsen av misjon i vår tid.

Abstract

«Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det», lyder et munnhell. Jeg tror ikke vi kan si det lenger. Vi har gjort noe med det. Vårt klima har blitt både villere, våtere og varmere de siste årene, og jeg tror, med støtte i seriøs forskning, at disse forandringene i stor grad er menneskeskapte. Sikkert er det at klimaet i hele verden har forandret seg. Været ødelegger, enten det er flom som skyller vekk hus, hjem og menneskeliv, dyrket jord og dermed folks livsgrunnlag, ville orkaner som raserer alt de kommer over, eller det er tørke som ødelegger og tar liv. Og som alltid; det er de fattige land som lider mest, det er der menneskene erfarer klimaendringene sterkest. Er vi i ferd med å ødelegge vårt eget livsgrunnlag på jorden? Kan vi si at moder jord selv lider, at vi utøver vold mot henne som vår neste? Kan vi gjøre noe med det, og fremfor alt – hvem skal gjøre noe med det? Det er en utfordring for nasjonal og internasjonal politikk og det er en utfordring for enkeltmennesker over hele kloden. Problemet er at trusselen kommer fra den livsstil vi fører vi som lever det «gode liv» på jord med våre effektive oljedrevne transportmidler, feriereiser etc. Vi er vår egen trussel. Mellom enkeltmennesket og topp-politikken, enten nasjonalt eller internasjonalt, befinner seg de mange ulike interesseorganisasjoner og kirke- og trossamfunn. Det er der folk flest finner sammen ut fra hvilke interesser, meninger og tro de har. Misjon er et interessefelt jeg etter hvert har blitt godt kjent med. Menneskelig lidelse har alltid vært en utfordring misjonsarbeidet har tatt tak i. I dag er menneskeskapte klimaforandringer kanskje den aller største trusselen mot mennesker i de land misjonsorganisasjonene arbeider i. Tar de det på alvor? Skal de engasjere seg – og hvordan?