Små barn, store spørsmål : eksistensielle og religiøse spørsmål i barns livsverden : empirisk materiale fra "På skråss" i Aftenposten i årene 1985 til 2005

Abstract

Denne avhandlingen handler om barns eksistensielle og religiøse livsspørsmål. Empiri hentes i hovedsak fra brev til På skråss-spalten i Aftenposten fra 1985 til 2005, en viktig plass for barns spørsmål og undring. Overordnet problemstilling er hva som kjennetegner innholdet i barns eksistensielle og religiøse livsspørsmål slik de kommer til uttrykk i brev til På skråss. Er barn opptatt av livsspørsmål? Gjennom en innholdsanalyse av disse ytringene fra barn og unge sikter jeg mot å kunne si noe om barns religiøsitet, om barns språkliggjøring av religiøse opplevelser og erfaringer og barns forhold til religion og eventuell (guds)tro. Det er barns perspektiv – ikke perspektiv på barn – som er i sentrum. Samtidig som det er en analyse av barns ytringer er det også en analyse av kultur og samfunn fra barns synsvinkel. Barn forholder seg allerede på et tidlig tidspunkt i tilværelsen til livets grunnspørsmål, og stiller uavbrutt spørsmål omkring sin omverden. Spørsmålsstillingen kan ses på både som et middel og som et uttrykk for liv og oppvekst. Selvfølgelig spør ikke alle barn like mye, og spørsmålene kan variere fra overfladiske til mer dyptgripende, eksistensielle og religiøse spørsmål. I avhandlingen ser at at atskillelige hverdagsspørsmål er forkledde livsspørsmål. Samtidig skiller ikke barn alltid bevisst mellom eksistensielle og religiøse, og andre, spørsmål. Barna i undersøkelsesmaterialet er opptatt av spørsmål omkring død, vennskap, Gud, følelser, kjærlighet, håp, følelser, tomhet, ensomhet, skilsmisse og identitet. Allerede et lite barn har erfaringer av ”alvorlige saker” som skaper spørsmål og undring. Barn er ikke bare preget av fortida, de er enda mer preget av ens forestillinger om framtida. Det en tror venter på dem der framme skaper deres nåtid. Kirken aldri kan slå seg til ro med svarene fra fortiden. For at kommunikasjonen med barn og unge skal kunne bli eksistensiell og berørende må den leve i nåtiden. Barns spørsmål i På skråss kan få en til å stoppe opp og tenke - til å undre seg og se nye sammenhenger og paralleller. “Barneteologi” nevnes flere steder i avhandlingen, og karakteriseres som et klart brudd med en utviklingstenkning. I en barneteologi er et barneorientert nedenfra-perspektiv naturlig. Barneteologi er en teologi som tar på alvor at den troen på Gud som teologien reflekterer over, i en bestemt forstand er og aldri blir annet enn en barnetro. Jeg vil karakterisere ”På skråss” som en slags ”sikkerhetsventil”. Slike ventiler er nødvendige i et samfunn der flere og flere blir tynget av følelsen av at de ikke strekker til, og tror at de må gi forklaringer og unnskyldninger fordi de ikke er perfekte mennesker. Et samfunn der mange mennesker – store og små – føler at de ikke har noe sted å gå med det som ligger dem på hjertet. Det som en gang var en side hvor barn kunne stille vanskelige spørsmål er nå like mye en side for voksne som fremdeles har barnet i seg og som skriver barndommen av seg.