Voksende tilhørighet : en studie av ledelse i en menighet som er i endring og vekst

Abstract

Denne kvalitative studien med en abduktiv tilnærming har utforsket problemstillingen: Hvordan arbeider ledende aktører med vekst- og tilhørighetsprosesser i en menighet for unge voksne? Oppgaven benyttet seg av en metodetriangulering med semistrukturerte forskningsintervjuer av individer og grupper, samt observasjon av ansatte og frivillige i menigheten. Aktivitetsteori ble benyttet særlig i analysen av materialet, supplert av onboardingteori og noe ledelsesteori. Hovedfunnene fra analysen er at:

1) Menighetens objekt er møtet med unge voksne, og fokuset ser særlig ut til å være å gi erfaringer av tilhørighet. Objektet virkeliggjøres gjennom formuleringer av mål. 2) Tilhørighetene til menigheten er «mangfoldige», og representerer en ekspansiv læringsprosess som påvirkes av ulike relasjons- og romslighetsredskaper i menighetsarbeidet. 3) Det finnes mulige motsetninger rundt objektet, men de kan tolkes som gjensidig utfyllende tros- og tilhørighetsredskaper etter en ekspansiv læringsprosess. Her påvirker staben for å holde felles retning gjennom kommunikasjon. 4) Tilhørighetsobjektet er utadrettet og åpner for gjensidig læring.

Hovedfunnene ble diskutert særlig i lys av ekklesiologiske perspektiver. Disse er i hovedsak tre typologier på folkekirkeforståelser fra Fagermoen (2016) og ledelsesdynamikker fra Norheim og Tveitereids «Ildsjeler og ildsteder» (2020). I diskusjonen kommer det blant annet frem at lederaktørene ser ut til å kombinere ulike ekklesiologier i menighetsarbeidet som én blant mange tilhørighetsfremmende dynamikker. Diskusjonen viser at typologiene kan ha mistet noe av sin forklaringskraft, og det komplekst sammensatte arbeidet til menigheten ser ut til å gi vekst i både tilhørighet og tro. Oppgaven viser dermed at det er mulig i rammen av Den norske kirke å ta strategiske grep, konkrete satsninger og ny ekklesiologisk refleksjon som åpner for tilhørighetsvekst.