Lys/mørke-symbolismen i Johannesevangeliet : lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet, eller forstått det?

Abstract

Min forskningsoppgave er en bibelfaglig oppgave hvor forskerspørsmålet lyder som følger: Kapittel 1,5 i prologen inviterer med sin tvetydighet gjennom bruken av verbet katalambanõ til ulike forståelser av lys/mørke dikotomien. Hva i evangeliet harmonerer med de ulike tolkingene. Er det eventuelt snakk om villet flertydighet? Fordi denne oppgaven stiller spørsmål til forhold i bibelteksten, søker den også sitt svar der. Dermed blir narrativ lesning som bibelfaglig metode oppgavens metodevalg. Virkemidlene fra narrativ analysemetode som er sentrale i mitt arbeid er symbolspråk og tvetydighet, to litterære grep som er gjennomgående og sentrale i evangeliet etter Johannes. Primært, hva symbolspråk angår, dreier seg om dikotomi, i motsetningsparet lys/mørke. I arbeidet med dette spørsmålet vil selvfølgelig, Bibelen, Den Hellige Skrift stå sentralt. Av kommentarlitteratur i arbeidet med eksegesen støtter jeg meg i hovedsak til Gail R. O`Day1, Raymond E. Brown2, Craig S. Keener3. Nå det gjelder struktur, metode og oversikt over evangeliet i sin helhet, i lys og forskerspørsmål er Craig R. Koester4 og Alan R. Culpepper5 gode og adekvate samarbeidspartnere. Oppgaven har to analysekapitler, der det ene, kapittel 2 tar for seg tolkningen: «ikke forstått» og leser denne inn i et erkjennelsesmotiv. Kapittel 3, som er oppgavens andre analysekapitel tar for seg tolkningen «ikke overvunnet», som leses inni et konfliktmotiv. I disse kapitlene svarer jeg på forskerspørsmålets første del og gjøre rede for hva i evangeliet som harmonerer med de ulike tolkningene av katalambanõ opp mot dikotomien lys/mørke. I drøftingen ønsker jeg å se om jeg kan gjøre avstanden mindre mellom de to tolkningene, og jeg trekker inn siste del av forskerspørsmålet: Er det snakk om villet flertydighet»? Hva ligger i det begrepet? I kapittel 4, konklusjon og avslutning, kommer min konklusjon på forskerspørsmålet, som bekrefter villet flertydighet, og gir en forhåpentlig adekvat begrunnelse for denne slutningen.