Vannsymbolikk i Johannesevangeliet

Abstract

Sammendrag Dette er en bibelfaglig masteravhandling med vannsymbolikk i Johannesevangeliet som tema. Avhandlingenes problemstilling er formulert på følgende måte; Hvordan er vannsymbolikken i Johannes 4,7–15 sine forestillinger om vann relatert til tørst, som kilde til liv og symbol på ånd knyttet til evangeliet som helhet? Spørsmålet i problemstillingen retter seg mot bibelteksten, derfor er det i bibelteksten avhandlingen leter etter svar. Det er bakgrunnen for valget av narrativ metode. Avhandlingen beskriver ulike litterære virkemidler og benytter stemmene til blant annet Culpepper (1983), Koester (2003), Crutcher (2015), Ng (2001) og artikler i antologien til Estes & Sheridan (2016) som bakgrunn for dette. Avhandlingen redegjør for problemstillingen i lys av hovedtekst (Joh 4,7–15) og evangeliet som helhet gjennom to analysekapitler. I det første analysekapittelet knyttes sporet om vannsymbolikk til tørst. I det andre analysekapittelet knyttes sporet om vannsymbolikk til levende vann som kilde til liv og symbol på ånd. Kommentaren til Keener (2003) har vært særlig viktig som bakgrunn i analysekapitlene. Avhandlingen benytter Bibel 2011. Ved å følge de to sporene viser avhandlingen hvordan vannsymbolikken knyttet til tørst, liv og ånd møtes og opptrer sammen i den siste bibelteksten avhandlingen viser til; Jesu død (Joh 19, 28.34). Når Jesus på korset sier at han tørstet bekrefter det at arbeidet hans var fullført. Vannet som renner fra siden på Jesu døde kropp, er det vannet Jesus omtaler i avhandlingens hovedtekst som vannet en aldri mer blir tørst av (Joh 4,14). Avhandlingen konkluderer med at når Jesus oppgir sin ånd på korset, blir ånden tilgjengelig for alle som tror. Slik gir Jesus liv til andre på bekostning av sitt eget.