Kirken og den fremmede : en samfunnsteologisk studie av språkbruken i uttalelser fra biskopene i Den norske kirke i flyktning- og asylspørsmål for perioden 1993 til 2023

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg kirkens forhold til den fremmede. Problemstillingen er å se på hva forholdet er mellom teologisk og sekulært språk, spesielt knyttet til henholdsvis bibelske og teologiske referanser og menneskerettighetene i Bispemøtets uttalelser om flyktning- og asylspørsmål (1993-2023). For å svare på problemstillingen analyserer jeg seksten ulike uttalelser fra Bispemøtet over en trettiårs periode. Jeg ser jeg på hvordan Bispemøtet benytter seg av kristen teologi og tradisjon Tilsvarende ser jeg på samme spørsmål når det gjelder bruk av menneskerettighetene og forholdet mellom disse normsettene. Oppgaven er hovedsakelig samfunnsteologisk, men er også tverrfaglig med jus og teologi. Jeg ser på måten biskopene fremmer sitt budskap på, blant annet: Om språkbruk og begrunnelser hovedsakelig er sekulære, teologiske, eller «to-språklige». Hvilken funksjon de ulike argumentasjonsformene har og forholdet mellom dem, osv. Hovedinntrykket fra gjennomgangen av uttalelsene er, at kirken tilpasser seg det sekulære samfunnet. Biskopene forholder seg til behovet for «oversettelse» og «to-språklighet». I og med at kirken, gjennom uttalelsene, har påtatt seg å være de «svakes talsmann» inn i den asyl- og flyktningpolitiske debatten, er det av fundamental viktighet at budskapet når frem og blir forstått. Språk er derfor en vesentlig faktor. Ved bruk av et rasjonelt og sekulært språk bidrar Bispemøtet derfor til at andre i samfunnet lettere oppfatter budskapet. Samtidig er det et samfunnsteologisk premiss at kirken formidler teologisk innsikt gjennom deltakelse i den offentlige debatten. Analysen viser at teologiske og menneskerettslige referanser ikke står i et motsetningsforhold, men fremstår gjensidig utfyllende. Et annet samfunnsteologisk premiss er at uttalelsene viser at kirken gjør mer enn å uttale seg. Den involverer seg i de sosiale aspektene ved samfunnet og engasjerer seg politisk til å fremme nødvendige samfunnsmessige endringer og finne løsninger. Biskopene forsøker å påvirke og endre det som går i feil retning.