Jeg lever godt med mitt hjemmesnekra lutherske dåpssyn : en empirisk undersøkelse av ordinerte presters syn på dåp – sett i lys av Harald Hegstads teologi

Abstract

Gjennom kvalitative intervjuer med åtte prester har jeg samlet inn data om hvordan dåpen oppfattes teologisk og praktisk. Oppgaven legger spesiell vekt på hvordan prestene ser frelse som en livslang prosess eller en form for frigjøring, og hvordan disse tolkningene henger sammen med etablerte teologiske tradisjoner. Dette er en avhandling i systematisk teologi, der jeg bruker empirisk metode i analysen Teoretisk forankres oppgaven i Harald Hegstads dåpsteologi. «Ordinary Theology», blir brukt som metodisk rammeverk som belyser hvordan teologiske begreper oppleves og praktiseres i hverdagen. Intervjumaterialet er analysert gjennom koding og tematisk analyse for å trekke frem sentrale mønstre og variasjoner i prestenes syn på frelse gjennom dåpen. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan forstår noen utvalgte prester i Den norske kirke dåp og hvordan kommer dåpsteologien til uttrykk i frelseslæren? Gjennom denne problemstillingen søker oppgaven å belyse følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan forstår prester i den norske kirke frelse som begrep, og hva betyr dette praktisk for mennesket? 2. I hvilken grad er det frelse til stede i dåpen, og hva innebærer det? Funnene om prestenes forståelse av dåp, frelse og fortapelse viser en kompleks og mangfoldig teologisk refleksjon som er dypt forankret i deres pastorale erfaringer. Dåpen forstås som en inngangsport til fellesskapet med Gud og som starten på frelsesprosessen. Flertallet av prestene mener at personlig tro må utvikles for at frelsen skal fullføres. Noen av prestene mener at kirka må tro for individet. I lys av prestenes refleksjoner blir det tydelig at frelsen ikke bare er en individuell opplevelse, men også noe som skjer i fellesskap med Gud og kirken. For flere av prestene er ikke dåp og tro sidestilt, men troen er viktigere enn dåpen. Uttrykket fri hals blir brukt som et begrep på frelse men tolkes ulikt videre.