Kirken og krigen : en diakonivitenskapelig analyse av kirkelige uttalelser om krigen i Ukraina
Abstract
I denne masteroppgaven undersøker jeg uttalelser i det offentlige rom om krigen i Ukraina, av de internasjonale kirkelige aktørene Det lutherske verdensforbund (LVF), Den katolske kirke (DKK), representert ved Pave Frans og Kirkenes verdensråd (KV). Oppgavens problemstilling er: «Hvilke syn på krig og fred kommer til uttrykk i kirkelige uttalelser om krigen i Ukraina, og på hvilken måte kan det å fremme slike synspunkter i det offentlige rom sies å være en del av kirkens diakonale oppdrag?».
For å besvare den første delen av problemstillingen analyserer jeg først én uttalelse av hver internasjonal kirkelig aktør, ved å anvende praksisorientert dokumentanalyse og tematisk innholdsanalyse, i lys av teoriperspektivene pasifisme, rettferdig krig og rettferdig fred. Analysen avdekker at de tre aktørene ofte uttrykker holdninger og begreper som kan knyttes til teoriperspektivene. Rettferdig krig er mest fremtredende, men kun på den måten at uttalelsene kan forstås i lys av dette teoriperspektivet, samtidig som aktørene ikke oppfordrer til krig for å skape fred. I det som er eksplisitt uttalt, så uttrykker aktørene seg i stor grad i tråd med den pasifistiske tradisjonen.
Deretter drøfter jeg funn fra analysen av uttalelsene i lys av de diakonale verdiene advocacy og empowerment, og samfunnsdiakonale perspektiver, som jeg hevder at bør kjennetegne diakoni i det offentlige rom. Drøftingen av funnene viser at advocacy kommer til uttrykk ved at aktørene uttaler seg på vegne av mennesker som er utsatt for urettferdighet og nød. Empowerment kommer eksplisitt til uttrykk kun i uttalelsen til KV. Samfunnsdiakonale perspektiver kommer til uttrykk ved at aktørene benytter et religiøst språk i uttalelsene, men kun LVF og KV legger bibelvers til grunn. Det at uttalelsene har en tydelig forankring i de diakonale verdiene og samfunnsdiakonale perspektiver, gjør at uttalelsene kan sies å være en del av kirkens diakonale oppdrag.