Det kristne fellesskapet – finnes det en tidløs kjerne? I hvilken grad gjenspeiler smågrupper i kirken Paulus sin undervisning om det kristne fellesskapet?
Abstract
Oppgaven handler om det kristne fellesskapet. Problemstillingen min er: Hvordan er forståelsen av kristent fellesskap i tre ulike konsepter for smågrupper, sammenlignet med Paulus sin forståelse av det kristne fellesskapet - slik Robert Banks tolker ham?
Jeg drøfter begrepet fellesskap, der spesielt sosiologen Anders Lundbergs oppdeling i løst og stabilt fellesskap er sentralt. Det teoretiske grunnlaget for undervisningen om fellesskapet hos Paulus henter jeg fra boken «Paul’s Idea of Community av Robert Banks. Jeg har valgt ut tre eksempler på smågrupper som jeg sammenligner med undervisningen i nytestamentet. Tekstanalyse er mitt viktigste verktøy i oppgaven. Først til å tolke boken av Banks, dernest til å forstå fire ulike bøker som beskriver eksemplene mine.
Jeg definerer sentrale kjennetegn ved det kristne fellesskapet hos Paulus. Det er den lille forsamlingen som møtes som er kirke. Det er et tett, egalitært fellesskap der de åndelige gaver praktiseres. Praktisk innretning av grupper må tilpasses den sosiale konteksten og hensikten med fellesskapet er å oppbygge de kristne. Disse kjennetegnene finnes det mye av også i mine eksempler, men i varierende grad. Metodismens klasser er noe mer avgrenset i funksjon enn smågruppene i Salt. Alpha viser betydningen av smågrupper for å introdusere troen til nye.
Jeg finner at Paulus legger stor vekt på det oversiktlige, tette fellesskapet i kirken. Det kan realiseres ved relativt små menigheter som integrerer alle kirkens funksjoner eller ved å ha smågrupper kombinert med et større gudstjenestefellesskap. Selve innholdet i små fellesskap/smågrupper er overraskende likt fra det første til det tjueførste århundre. Stor vekt på personlig deltakelse i det kristne fellesskapet, utfordrer folkekirke-hensyn. For alle kirker kan det være en utfordring at smågrupper ikke omfatter alle i kirken, hvis sentrale momenter i kirkens liv, som tilhørighet og åndelige gaver, bare formidles der.