Burmesisk nyhetspropaganda i kjølvannet av rohingya-krisen i 2017 : en kritisk diskursanalyse av avisen The Global New Light of Myanmar

Abstract

Rohingya-befolkningen i Myanmar er en av verdens mest forfulgte minoriteter. Siden 1989 har rohingyaene vært en statsløs folkegruppe, som primært har vært bosatt i den nordlige delen av delstaten Rakhine. Siden tidlig på 1990-tallet har rohingyaene flyktet fra suksessive bølger av vold. Som et resultat av flere tiår med forfølgelse bor flertallet av rohingyaene i dag som flyktninger, hovedsakelig i nabolandene Bangladesh og Thailand. Den største og mest brutale av disse voldsbølgene begynte 25. august 2017 og resulterte i en massevold som av flere internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner er beskrevet både som etisk rensing og folkemord. I massevolden i 2017 fordrev myndighetene mer enn 960 000 rohingyaer fra Rakhine. Denne oppgavens problemstilling er burmesisk offentlig diskurs rundt rohingya-spørsmålet i Myanmar i kjølvannet av massevolden i Rakhine i 2017. Målet med studien har vært å søke mer kunnskap om hvordan offentlig medierepresentasjon av rohingyaene skaper et fiendtlig bilde av dem, som en del av en lang politisk historie med religiøs nasjonalisme og anti-muslimsk diskriminering. Studien har brukt kritisk diskursanalyse som metodisk tilnærming. Det metodiske valget gjorde det mulig å se nærmere på hvordan språket i den statlig eide avisen The Global New Light of Myanmar (GNLM) bidrar til å skape en diskursiv virkelighet hvor rohingyaene fremmedgjøres og fremstilles som voldelige «andre». Det teoretiske rammeverket i oppgaven er satt sammen av teorier om nasjonalisme, islamofobi, sikkerhetisering og propaganda. Studien viser at den offentlige mediediskursen i GNLM bevisst unnlater å referere til rohingyaene ved deres etnonym, altså rohingya. I stede blir rohingyaene omtalt som bengaler, ettersom de blir sett på som ulovlige innvandrere fra Bangladesh av burmesiske myndigheter. Videre viser studien hvordan diskursen rundt rohingyaene i GNLM må sees på som både en del av en global strøm av islamofobi, og som en lokalprodusert etnisk og religiøs diskriminering som må forstås med utgangspunkt i Burma/Myanmars koloniale historie.