Kristen bønnepraksis under pandemien : en undersøkelse av bønnens psykologiske funksjon

Abstract

I denne avhandlingen tas det utgangspunkt i forskning på kristen bønnepraksis under pandemien. Det anvendes en narrativ litterær analyse av utvalgte studier. Avhandlingen trekker frem fokuset på å holde avstand og hvordan dette ble et utgangspunkt for utviklingen av nye fellesskap. Ved gjennomgang av forskning fra denne perioden identifiseres ulike former for bønn, for eksempel den begjærende bønnen og bønn om takksigelse. Bønnene knyttes til ulike former for mestring To eksempler på dette er virkelighetsflukt og emosjonsfokusert mestring. Ulike former for mestring har sammenheng med erkjennelsen av trygghet eller utrygghet i bønn. Denne erfaringen har ofte sammenheng med hvilke gudsbilder som dominerer. Det kom derfor frem at bilder av Gud, som også kan forstås som indre representasjoner, kan ha betydning for den som ber. Bønnen kan også brukes for å forsøke å endre ens livssituasjon, få kontakt med seg selv og søke ulike representasjoner av Gud. Problemstillingen for avhandlingen er: «hvilken funksjon hadde bønnen i møte med angst under pandemien?» For å svare på problemstillingen ble det tatt utgangspunkt i to forskningsspørsmål: «hvordan ble bønn anvendt under koronapandemien?» og: «hvordan kan ulike typer bønn bidra til å enten øke eller redusere angst hos den som ber?» Funnene i forskningen visste at bønnen hadde flere psykologiske funksjoner. Bønnen kunne for eksempel regulere angst, og være en kilde til å søke mening i møte med motgang.