Erfaringer som forandrer liv og tro : en studie av ekstraordinære erfaringers betydning for menneskers tro

Abstract

Det er godt belagt at vanlige mennesker, som både er friske og ordinære, har det man kan kalle for ekstraordinære eller spirituelle religiøse erfaringer. Det kan eksempelvis være nær døden-opplevelser, syn av engler, møter med Gud eller Jesus, urolige hus og forutanelser. I et samfunn som er preget av økt sekularisering, lever og spirer disse erfaringene. Det skjer med mennesker fra alle salgs faglige bakgrunner og ofte er erfaringene overraskende og uventet. Antropologisk forskning viser at det er mange som har slike erfaringer, men ikke så mange som rapporterer at de har dem, eller snakker åpent om det. Det virker å være et tabu i samfunnet, også i religiøse miljøer tilknyttet for eksempel Den norske kirke. Tema for denne avhandlingen er hva slike ekstraordinære erfaringer gjør med menneskers tro og betydningen av dette for prester arbeid i Den norske kirke. Avhandlingens problemstilling er: hva har disse erfaringene gjort med deres tro? Oppgaven inkluderer en teologisk refleksjon rundt dette og ser på underspørsmål som hva dette kan bety for forkynnelse, undervisning og sjelesorg i vårt arbeid som prester. Det å ha ekstraordinære erfaringer er langt mer alminnelig enn mange tror. Det skjer med vanlige folk over hele verden og virker å være del av den menneskelige erfaring. Oppgavens anliggende er at dette er relevant for kirken og for prester som møter mennesker som har slike erfaringer, uavhengig av om man som prest selv har erfart dette. Denne avhandlingen retter fokus mot at fordi dette angår svært mange mennesker, angår det også kirken. I analysen undersøkes to bøker om dette tema, skrevet av to ulike forfattere. Det er journalisten Charlotte Rørth fra Danmark, og professor i Det nye testamentet ved Princeton, Dale Allison Jr, fra USA, som har skrevet bøker om egne og andres ekstraordinære erfaringer i vår tid. Analysen ser på hva disse to forfatterne har erfart og hvilke følger erfaringene har fått for deres tro. Spørsmål om hvilken betydning dette har for sjelesorg, og hvorfor forfatterne mener at mer åpenhet og kunnskap om slike erfaringer bør deles i samfunnet, er også inkludert i analysen. Erfaringene har fått betydning for forfatternes tro og livsretning. Videre fremholder de begge at det er viktig for å sikre ytringsfriheten i det demokratiske samfunnet, at vi ikke sensurerer, men snakker åpent om menneskers erfaringer og møte med mysteriet. Videre forfekter begge forfatterne at det er viktig å ta menneskers erfaringer på alvor. I den teologiske refleksjonsdelen av avhandlingen ser jeg på betydningen slike erfaringer har for arbeidet vi prester gjør med sjelesorg, undervisning og forkynning. Jeg reflekterer over funn i analysen og knytter dette til hvorfor dette er aktuelt, relevant og viktig for presters arbeidshverdag. Analysen peker på at det vil være samfunnet til gagn at det snakkes mer åpent om tro og erfaringer. Det kan forhindre forutinntatte fordommer og gi økt toleranse mellom mennesker. Avhandlingen fokuserer på at ekstraordinære erfaringer også er viktige for Den norske kirke og at vi burde ha en åpen faglig samtale om tro og erfaringer, fordi mange mennesker i den lutherske kirke opplever erfaringene som en viktig del av sin tro. For noen, som Charlotte Rørth, er erfaringene grunnen til at hun ble kristen. Empirien viser at svært mange har erfart avvisning, eller å bli patologisert, når de har våget å dele sin erfaring. Dette mener jeg vi både kan og må gjøre noe med. Jeg har forsøkt å vise i denne oppgaven at dersom prester evner å møte slike erfaringer på en kompetent måte i sjelesorg, og aktualiserer temaet i forkynnelse og undervisning, vil dette kunne føre til at flere mennesker kjenner tilhørighet til Den norske kirke.