Læring i religionsfaget : hvordan praktiserer og forstår religionslærere læring?

Abstract

Læring er politisk og faglig helt sentralt i en lærers virksomhet. I denne avhandlingen undersøker jeg hvordan religionslærere praktisk og konkret jobber med læring i klasserommet, samt hvilket læringssyn som ligger i religionslærerens klasseromspraksiser. For å undersøke dette benytter jeg meg av følgende problemstilling; på hvilke ulike måter skaper religionslærere læring i religionsfaget? Og ytterligere to forskingsspørsmål; Hvilken læringspraksis har de ulike lærerne? Og, hvilket læringssyn kommer frem i undervisningen? Formålet med undersøkelsen er å utvikle ny forståelse for læring i religionsfaget. For å svare på problemstilling og forskningsspørsmål intervjuer jeg fire religionslærere hvor fremgangsmåten er semistrukturert intervju. I analysen benytter jeg tematisk metode. Jeg tar innledningsvis for meg religionsfaget og læreplanen som rammeverk for lærernes refleksjoner. Oppgaven situeres i empirisk forskning om 1) vurdering og rammeverk, 2) språk og 3) verktøy. Det teoretiske rammeverket knyttes til metaforer og teorier med forbindelser til læringsbegrepet. Analysens hovedfunn er at lærerne veksler mellom ulike metaforer og at de benytter seg av ulike verktøy på ulike måter for å fremme elevenes læring. Disse funnene tyder på at lærerne har forskjellige perspektiver på hva som skaper læring i religionsfaget. Lærernes refleksjoner trekker i liten grad veksel på læringsteori. Lærernes profesjonskunnskap om læring er derfor av mer praktisk og erfaringsbasert karakter enn teoretisk informert.