| dc.description.abstract | Norsk svartmetall har for lengst blitt et etablert begrep både innenfor og utenfor kulturfeltet. Fra sin spede start på begynnelsen av 1990-tallet har denne musikksjangeren blitt assosiert med både ekstreme musikalske utrykk, men også ekstreme handlinger og holdninger, til tross for dette har den blitt innlemmet i en liten gruppe av genuint norske kulturuttrykk som har latt seg etablere og også eksportere. Til tross for at over tretti år har gått siden sin norsk svartmetall fant sitt musikalske utrykk fremstår sjangeren vital og levende, men fremdeles relativt tro og lett gjenkjennelig mot sin opprinnelige form. I dag finner vi norsk svartmetall på tunge kulturinstitusjoner, parallelt med konsert- og festivalopptredener. Sjangeren er løftet – opprykket - inn i museer og gallerier, til tross for sine grunnleggende antiinstitusjonelle holdninger. I denne oppgaven vil jeg analysere et av disse eksemplene på institusjonalisering og diskutere hvordan norsk svartmetall er gjennom disse prosessene opphøyes til en del av norsk kulturarv. Mitt materiale er utstillingen Dårlig stemming: lyden av følelser i norsk svartmetall ved Nasjonalbiblioteket. Metoden er feltarbeid med observasjon, og jeg vil diskutere mine funn i lys av teori knyttet til kulturarv, muséologi og institusjonalisering. | en_US |
