| dc.description.abstract | Opplæringsloven og den nye læreplanen gir klare retningslinjer for en objektiv, kritisk og pluralistisk religionsundervisning. Denne undervisningen skal skje gjennom varierte metoder, og skal gi elevene digitale og kritisk vurderende ferdigheter. Lærere står overfor et stadig økende hav av mulige digitale læremidler. Avhandlingen har til formål å vurdere podkasten «Sektpodden» som undervisningsvektøy. Det teoretiske rammeverket ser på sektbegrepet, medialisering og representasjon av religion og medier i klasserommet. Oppgavens metode er inspirert av kritisk diskursanalyse som inkluderer teoretiske forhold. Med dette teoretiske og metodiske utgangspunktet har jeg formulert følgende problemstilling:
Hva slags diskurs anvender Sektpodden i sin fremstilling av Jehovas Vitner, Mormonerne og Brunstad Christian Church? Hvordan kommer den til utrykk og har episodene potensialet som undervisningsverktøy? Innrammet av klasseromsperspektiver og vurderingen av podkasten som undervisningsverktøy, kommer avhandlingen frem til den typiske konklusjonen som peker på viktighetens av lærerens didaktiske valg og vurderinger av potensielle undervisningsverktøy. Utgangspunktet for konklusjonen kommer fra avhandlingens diskursanalyse. Ved bruk av analyseverktøy som modalitet, intertekstualitet, antagelser, nodalpunkt eller flytende signifikant, ser jeg på hvordan språket i Sektpodden kan forme vår forståelse av sekter og de omtalte trossamfunnene. Analysen viser tre hoveduttrykk som går igjen i episodene: «Fremstilling av ledere/medlemmer», «fremstilling av trosforestillinger», og «negativ evaluering». Flere av funnene gir grunnlag for en konstatering av en dominerende diskurs, som jeg kategoriserer som bedrageri-/manipulasjons-diskurs. | en_US |
