| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har besvart problemstillingen: Kan religiøse aspekter ved folkehøyskolen bidra i arbeidet med å bedre psykisk helse? Sammenhengen mellom psykisk helse og folkehøyskolens religiøse aspekt har ikke vært undersøkt tidligere. Flere hevdet dette var på tide. Årsaken til at den kristne folkehøyskolen ble benyttet var på grunnlag av dets religiøse aspekt, samt dets søkelys på psykisk helse.
Undersøkelsen tar utgangspunkt i en kvalitativ undersøkelse, med fire informanter som er ansatt på kristne folkehøyskole. Gjennom semistrukturerte dybdeintervju ble problemstillingen belyst av informantene. De ansatte kom med enkeltfortellinger, men belyste også problemstillingen fra et overordnet perspektiv. Funn fra undersøkelsen har blitt belyst, men også drøftet opp imot nærhetsetikken ved Knut Ejler Løgstrup og Emmanuel Lévinas. Deres perspektiv på menneskemøtet ser ut til å passe godt overens med menneskemøtene på de kristne folkehøyskolene.
Forskningen har resultert i flere funn. For det første viser det seg at de kristne folkehøyskolenes religiøse aspekt har betydning for arbeid med psykisk helse. Blant annet har det religiøse aspektet betydning for den gode samtalen, noe som viser seg å være viktig for arbeidet med psykisk helse. Folkehøyskolens religiøse samlinger skaper gode samtalerom hvor det er lov til å være seg selv, som ved forbønn. Samlingene både ufarliggjør og gjør det naturlig å ha problemer. Dette medfører at elevene tør å dele om eget liv. For det andre bidrar folkehøyskolenes religiøse aspekter til å skape en spesiell tillit og relasjon mellom ansatte og elever. Dette har videre betydning for arbeidet med psykisk helse.
Et annet interessant funn er at det ikke bare er kristne elever som får utbytte av folkehøyskolens religiøse aspekter. Aspektene ser ut til å være betydningsfullt for arbeid med psykisk helse uavhengig av tro. Dette skyldes blant annet tilliten som skapes til ansatte, og de trygge rommene som skapes ved religiøse samlinger. | en_US |
