| dc.description.abstract | Skolen er en av demokratiets viktigste samfunnsinstitusjoner i kraft av å utdanne nye demokratiske medborgere. En del av dette mandatet omfatter forebygging av radikalisering til fordel for demokratisering av sine elever. For å kunne utføre dette samfunnsoppdraget bør skolen også se til politiets vurderinger, som ansvarlig myndighet over terror og ekstremisme.
Gjennom denne masteroppgaven har jeg undersøkt følgende problemstilling: Hva sier PSTs trusselvurderinger i perioden 2012-2021 om ekstrem islamisme i Norge, og på hvilken måte er dette relevant for skolens samfunnsoppdrag generelt (LK20) og RE-faget spesielt?
For å besvare problemstillingen vil jeg utføre én innholdsanalyse av PSTs trusselvurderinger i gitte periode, og én innholdsanalyse av den nye læreplanen for faget religion og etikk vg3 i Kunnskapsløftet 2020. Analysene er i all hovedsak kvalitative.
Hva teori angår har jeg valgt å fokusere på demokratiteori. Her har jeg forsøkt å forene tre bidrag som overordnet kan sies å representere ulike nivåer av demokratiteori. Makronivået utgjøres av Stray (2011) som gir et overordnet begrepsapparat til demokratisk logikk. Her redegjøres det også for skolens rolle i demokratiet. Mesonivået utgjøres av Iversen (2014) og hans presentasjon av Chantal Mouffes agoniske pluralisme, som diskuterer hvordan uenighet i demokratiet bør fungere. Mikronivået utgjøres av Mattsson (2019) som demonstrerer hvordan ekstremistiske elevutsagn kan håndteres, men også hvordan klasserommet som demokratisk arena kan fungere.
Studiens sentrale funn viser individer som omfavner ekstrem islamisme føler seg sosialt fremmedgjort av storsamfunnet, har polariserte verdensforståelser og søker til ekstreme grupper for å få sosial tilhørighet. Diskusjonen argumenterer for at læreplanen i RE i stor grad legger opp til opplæring med positiv innvirkning på mer komplekse verdensforståelser, og at slike forståelser er nødvendig for sosial tilhørighet i storsamfunnet. Læreplanen motvirker imidlertid ikke ekstreme ideologier i seg selv, og sosial læring må tilrettelegges av den enkelte lærer. | en_US |
