Hva er da et menneske? : en analyse av Paulus’ oppstandelsestro i 1 Kor 15 og dens betydning for forståelsen av det nåtidige menneske

Abstract

Denne oppgaven har som formål å foreslå et alternativ til NO2011s oversettelse av 1 Kor 15, 44: Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. På gresk er verset: σπείρεται σῶμα ψυχικόν, ἐγείρεται σῶμα πνευματικόν. Εἰ ἔστιν σῶμα ψυχικόν, ἔστιν καὶ πνευματικόν. NO2011 har oversatt «σῶμα ψυχικόν» til «en kropp med sjel», en oversettelse oversetter ψυχικόν som er et adjektiv i den greske teksten til et substantiv i den norske oversettelsen. Hypotesen denne oppgaven er basert på er at oppstandelsestroen til Paulus slik den reflekteres kan kaste lys på Paulus mente med «σῶμα ψυχικόν» i 1 kor 15, 44. Oppgaven er en eksegetisk analyse av 1 Kor 15 med fokus på en begrepsanalyse av σῶμα ψυχικόν i rammen av den antikke diskursen rundt oppstandelseskroppen. Jeg valgt å fokusere min analyse rundt to tekstavsnitt i 1 Kor 15. De to avsnittene jeg har valgt å fokusere på er vers 1-11 og vers 35-54. I oppgaven argumentere jeg for at Paulus oppstandelsestro må ha innebåret en kroppslig oppstandelse hvor det nåtidige mennesket forvandles til et uforgjengelig menneske. Oppgaven konkluderer med at σῶμα ψυχικόν er for Paulus mennesket slik det ble skapt, et forgjengelig menneske, i kontrast til σῶμα πνευματικόν som er det kroppslig oppstandne mennesket som er uforgjengelig. Basert på funnene i analysen og prinsippene og idealene som lå til grunn for arbeidet med NO2011 er forslaget mitt å oversette σῶμα ψυχικόν til «en sjelelig kropp».