| dc.description.abstract | Denne avhandlingen har til hensikt å belyse kvinnesyn og kvinners liv i Gjirokastër i perioden 1930-1950, gjennom en kvalitativ studie av Ismail Kadare sine skjønnlitterære romaner. Romanene jeg har studert er Darka e gabuar (2008) [Den uønskede middagen (2014)] og Kukulla (2015) [Dukken (2018)].
Den kvalitative analysen av de to romanene foreligger i to deler: En deskriptiv og en hermeneutisk. Funnene jeg legger frem i den deskriptive delen er samlet under de tre deloverskriftene kvinneskikkelser, kvinnesyn og innhold om kvinner. Den hermeneutiske analysen tar utgangspunkt i historisk-biografisk metode og nyhistorisk metode, og bygger på andres forskning på forfatteren og aktuell kontekst.
Jeg har jobbet med utgangspunkt i tre forskningsspørsmål: 1.) Hvordan er kvinneskikkelsene som blir skildret i romanene? 2.) Hvilket kvinnesyn kommer til uttrykk i romanene? 3.) Hvordan beskriver romanene kvinner generelt?
Analysen viser at kvinneskikkelsene i romanen først og fremst er velstående kvinner, som blir sett på som det svake kjønn. Utover dette er det et mangfold av kvinneskikkelser. Romanene skildrer at kvinnene måtte tilpasse seg skikker og tradisjoner for å ivareta sin ære. Det albanske samfunnet var i endring på denne tiden og omveltningene preget kvinnenes liv. Romanene gir også inntrykk av at kvinnesyn og kvinnenes liv i Gjirokastër fra 1930-1950 ikke var entydig, og de eldre kvinnene og mødrene synes å ha en viss autoritet i samfunnet.
Funnene i analysen gir samlet sett et inntrykk av generelt kvinnesyn i byen og landet på midten av 1900-talet, samt hvordan det var å være velstående kvinne i Gjirokastër fra 1930-1950. | en_US |
